En stille medieskandale
Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange har gått fra å være en hyllet mottaker av utallige journalistpriser verden over, til å bli en figur media ikke vil assosiere seg med. Blir han dømt, kan det få store følger for presse- og ytringsfriheten. Hvorfor får vi knapt nok høre om dette i norsk presse?
Behandlingen han har fått gjennom de siste 10 år er ikke et demokrati verdig. Han risikerer 175 år i fengsel dersom han blir utlevert til USA. Forbrytelsen hans er å publisere dokumentasjon på alvorlige krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd begått av USA.
Dersom Assange dømmes, mener eksperter på amerikansk lovgiving at det kan sette en presedens som i prinsippet åpner for at amerikanske myndigheter kan rettsforfølge alle som oppbevarer, utgir og/eller lager journalistikk basert på lekkasjer av hemmeligstemplet materiale som kan sies å «skade USA». Det vil ramme alle som har publisert materiale fra Wikileaks, og alle som publiserer den typen materiale i framtiden. Også utenlandske aktører.
Det kan sette en effektiv stopper for alt som heter maktkritikk i og mot USA.
FN har gjentatte ganger meldt om menneskerettighetsbrudd mot Assange, uten å få verken gehør fra gjeldende lands myndigheter eller spesielt mye oppmerksomhet fra media.
En avgjørelse i utleveringssaken er ventet 4. januar 2021.
Målet vårt er å gjøre saken og konsekvensene av eventuell utlevering, mer kjent blant norske lesere.
Vi er kommet et stykke på vei, har fått støtte fra Fritt ord og solgt flere artikler til Journalisten. Men det dekker fortsatt ikke alle arbeidstimene som vil gå med til å realisere dette prosjektet.
Din støtte har stor verdi. Se bare hva vi får til med din hjelp:
Dette bør få alarmklokkene til å ringe
- Saken mot Assage kan skade pressen alvorlig
Kritisk til pressens spede dekning
I tillegg kommer vi til å følge saken videre i eget magasin og vi vil forsøke å selge saker til flere medier.
Din støtte betyr mye.
Hovedbildet er hentet fra Newsonline og bildet i saken er fotografert av Garry Knight.
