Jeg trodde jeg kunne klare dette på egen hånd, men det viser seg at jeg er avhengig av din omsorg og støtte for å kunne få råd til helsehjelpen jeg trenger.

I 2017 klarte jeg endelig å innrømme for meg selv at jeg er trans. Gjennom skam og frykt hadde jeg klart å undertrykke meg selv i tretti år, men jeg var kommet til et punkt der hele kroppen gjorde opprør mot å skulle fortsette å leve som jeg gjorde. Likevel tok det fortsatt flere år før jeg turte å oppsøke helsehjelpen jeg ønsket meg. I 2020 klarte jeg å ta kontakt med Esben Esther Pirelli Benestad og startet opp med hormonbehandling. Det er den beste beslutningen jeg har gjort i livet. Å se kroppen forandre seg var å endelig kunne gjenkjenne seg selv. Gjennom den hormonelle endringen og endringen av navn og juridisk kjønn kan jeg nå endelig være tilstede i verden og slippe å kjenne på det konstante ubehaget med tilværelsen jeg alltid har kjent på.

Dessverre visste jeg at endringene mine også ville bli kostbare, på mange måter. Min største frykt var å miste familien min. Og det gjorde jeg. Jeg mistet min livspartner som jeg hadde bodd med hele mitt voksne liv, og jeg bor heller ikke lenger med mine barn. Skyldfølelsen og skammen ovenfor dem da jeg skulle flytte ut førte til at jeg gav fra meg en million kroner for at de skulle kunne fortsette å bo i huset vi bodde i.

Denne beslutningen har skapt enorme problemer for meg. Jeg trodde jeg skulle klare å spare sammen nok penger på en eller annen måte for å kunne få råd til den kjønnsbekreftende helsehjelpen jeg trenger, men i stedet er det så vidt jeg holder meg flytende. Jeg kommer meg ikke videre og jeg er sliten av å kjempe. Jeg vurderer nå å selge bilen, men det vil gjøre kontakten med barna mye vanskeligere.

Behandlingen jeg trenger

Den store kostnaden jeg ikke hadde forutsett var kostnadene til hårfjerning. Hårveksten i ansiktet er den største kilden til ubehag jeg har ved kroppen min. Det er et ubehag jeg har kjent på helt siden puberteten. I tillegg begrenser det hvordan jeg kan leve fordi jeg må tilpasse min tid ute i offentligheten til tiden hårveksten kan holdes nede. Jeg bruker også opp mot en time hver dag på ansiktsbarbering.

Hårfjerning var den første helsehjelpen jeg oppsøkte. Jeg oppsøkte laserbehandling gjennom private klinikker og håpet på å få permanent fjernet mesteparten av håret i løpet av et år. Jeg har gjennomgått rundt tjue svært smertefulle behandlinger. Laserbehandling er for mange veldig effektivt, men det viser seg at jeg har en hud- og hårtype som gjør behandlingen helt ineffektiv.

Heldigvis finnes det et alternativ til behandling, nemlig elektrolyse. Forskjellen er at der laserbehandling behandler hele ansiktet på et kvarters tid, så behandler elektrolyse ett og ett hår gjennom en nål som stikkes inn i hårsekken og påfører den strøm og varme som omsider ta kan knekken på den. Behandlingen er pålitelig, men enormt langvarig, kostbar og smertefull. Jeg har gått til elektrolysebehandling i over et år og ser forandringene, men i dette tempoet vil det ta et tiår å bli ferdig. Og flere timer behandling i måneden har jeg ikke råd til.

Å gå til privat behandling var bare en midlertidig plan. Transkvinner før meg har fått refusjon for privat behandling, men akkurat i det jeg mottok diagnosen som skulle gi meg rett til en slik refusjon, så bestemte helsevesenet seg for å avvikle refusjonstilbudet og erstatte det med en håndfull timer laserbehandling per pasient (maskinen de bruker i det offentlige kvalifiserer ikke en gang til å regnes som laser), som altså ikke har effekt på meg. Jeg har søkt HELFO om tilgang til en annen refusjonsordning for elektrolyse, men fikk avslag med begrunnelse at denne refusjonsordningen kun er for kvinner som ikke er trans.

Jeg har aldri turt å regne på hvor mye penger jeg har brukt på privat hårfjerning, men jeg tror det kommer opp mot flere hundre tusen kroner.

Jeg har derimot besluttet at fra høsten av, så skal jeg oppsøke hjelp i Belgia. Her finnes det en klinikk som tilbyr to fulle dager med elektrolyse per handling, der jeg her hjemme vanligvis har to timer i måneden. I tillegg tilbyr de bedøvelse, så jeg slipper smerten, noe som ikke er tilgjengelig her i Norge. Men jeg vil altså måtte reise til Belgia hver sjette uke og betale for både behandling og overnatting. Dette er mitt eneste håp for å kunne bli kvitt dysforien rundt ansiktshåret og slippe å slite med det i ti år til. På lang sikt vil reisene koste mye mindre enn ti år med behandling her hjemme, men på kort sikt er det en enorm investering jeg trenger hjelp til.

I tillegg har jeg også behov for kirurgisk behandling som jeg også må reise til utlandet for å få. I Norge har man avviklet å tilby det kirurgiske inngrepet der adamseplet reduseres. Jeg må gjøre dette enten i Spania eller i Belgia. Underlivskirurgi tilbys her til lands, men jeg har ikke tillitt til hverken kompetansen eller empatien til de få kirurgene som tilbyr det her til lands, som har forholdsvis dårlig trening på operasjonene og som til stadighet uttaler seg negativt om transpersoner i media. En slik operasjon er en såpass stor og omfattende beslutning, at jeg vil ha den beste kompetansen og helsehjelpen jeg kan få, og de beste klinikkene for dette er i Thailand. Dette er internasjonalt anerkjente klinikker som har utviklet egne teknikker, har enorm erfaring og er verdensledende også når det gjelder forskningspublikasjoner på denne typen kirurgi.

Hvordan du kan hjelpe

Om du ikke er trans og ikke helt forstår behovet for denne typen inngrep, så skjønner jeg det. Men for meg er det å få rettet opp en kropp som ikke samsvarer med hvordan jeg føler meg noe som gir meg fred. De store endringene jeg har hatt gjennom hormoner er ikke noe jeg har følt et fnugg av anger ovenfor. De har heller gjort meg endelig i stand til å gå ut i verden og leve livet mitt, og det er det jeg ønsker meg.

Til sammen er det store kostnader for den helsehjelpen jeg trenger. Jeg regner med å bruke minimum en halv million og kanskje opp mot en hel. Jeg håper å kunne gjøre dette uten å selge bil eller leilighet; uten å ta opp forbrukslån som sender meg inn i fattigdom; og uten andre drastiske virkemidler. Alt som kommer inn her vil settes på en konto som skal gå utelukkende til kjønnsbekreftende behandling og vil i første omgang kun gå til å dekke den planlagte regelmessige elektrolysebehandlingen i Belgia.

Takk for at du har lest dette. Det er ikke en lett ting å be om, men jeg håper du er i stand til å hjelpe meg. Du kan gi enten anonymt eller ved navn. Og enten det er et lite eller stort beløp tar jeg imot med stor takknemmelighet.

Dersom du som leser dette selv er trans, så er sjansen stor for at du sliter med de samme økonomiske problemene og kanskje er betydelig verre stilt enn det jeg er. I så fall skal du ikke gi. Men om du er en person som har det du trenger, så håper jeg du kan hjelpe meg og vite at det er av stor betydning for meg.

Tusen hjertelig takk!

Hilsen Mathea