I mange år var min søster sengeliggende 20 timer i døgnet pga sykdom.

Etter mange år med krangling med nav og avslag på avslag på ufør og aap måtte de ta ett valg for at hun skulle få ett bedre liv og kanskje klare og komme seg ut i arbeidslivet, noe hun ønsket stort.

Hun flyttet med mann og barn til Spania for 5 år siden.

Der kom hun seg sakte og klarte til slutt og jobbe 30 timers uker på ett callsenter hjemmefra.

Livet var bra og helsa mye bedre, endelig etter mange år kunne hun leve litt.

I oktober dro hennes mann til en jobb i England og kom aldri tilbake.

Han er ikke far til barna.

Hun satt igjen med en 75% stilling som skulle dekke alle utgifter. 

De hadde utgifter til lån på bil som hun er avhengig av for og komme seg rundt og andre vanlige utgifter.

Hun ble sykemeldt da hun datt helt sammen etter dette.

I januar var alle sparepenger brukt opp og hun mistet jobben.

Arbeidskontoret ville hjelpe men i Spania er alt komplisert og hun må på diverse møter for og få arbeidsledighetstrygd.

Disse møtene er flere mnd frem i tid. 

Nå har de mistet strømmen, må flytte ut før 1 Mai og har ikke mat på bordet.

1 Mai må 3 husleier betales og 2 strømregninger mangler.

Problemet der er jo at hun heller ikke får flyttet da hun ikke har penger til husleie der eller før 15 juni da ting er ordnet.

De har vært hos alle instanser men som sakt tar alt tid der.

Noe nødhjelp hos sosialkontoret er ikke eksisterende men hun har fått time i Mai med en mnd behandlings tid etter det.

Hun har også fått ny jobb men begynner ikke før i midten av Mai men lønn utbetalt da en mnd etter.

 Å dra hjem igjen til Norge vil ikke være gunstig for helsa hennes og hennes datter er alt for godt intrigert med sine spanske venner til å dra henne bort ifra de.