Greta Thunberg har allerede donert 250 000 kr til rettssaken. Gjør som henne og støtt Klimasøksmål Arktis!

Den 4. november 2020 vil klimasøksmålet bli behandlet i Høyesterett med plenumsbehandling der alle dommerne deltar. 

Følg med på hva som skjer på facebook-siden vår eller nettsidene til Greenpeace og Natur og Ungdom. 

Hva handler saken om?

Grunnloven § 112 slår fast at borgerne har rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares», og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. I tillegg står det at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Skal vi unngå katastrofale klimaendringer, må mesteparten av alt fossilt brensel som er oppdaget bli liggende i bakken. I stedet går regjeringen i stikk motsatt retning, og åpner for å lete etter enda mer olje og gass i våre mest sårbare naturområder.

Klimasøksmålet omhandler ti nye utvinningstillatelser i Barentshavet som regjeringen tildelte oljeindustrien i 2016. Oljeboring her vil føre til omfattende klimagassutslipp i lang tid framover. 

Det er vår plikt å handle når politikerne svikter. Klimasøksmålet er folkets rettssak. Saken er fremmet for domstolen for å sikre ikke bare nordmenns, men alle menneskers, rett til et sunt miljø og et levelig klima. 

Første runde av rettssaken ble gjennomført i Oslo tingrett i november 2017. Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett i november 2019. Den 4.november går saken hele veien til Høyesterett!

Hjelp oss å vise at vi er mange som står bak klimasøksmålet og sier nei til oljeboring i Arktis!

Her finnes mer bakgrunnsinformasjon om søksmålet.

Hva brukes pengene til?

Klimasøksmålet har solid forankring i juridisk fagkompetanse og mange gode støttespillere. Men motparten, den norske stat, er en mektig og ressurssterk aktør, og vi trenger et sterkt advokatteam for å føre en god sak for oss og framtidige generasjoner. Vi trenger derfor all støtte vi kan få!

Vi har nå fått beskjed om at saksomkostningene i forbindelse med Høyesterett vil bli dekket. Dette er svært gode nyheter! Dette innebærer at pengene som samles inn fremover vil bli brukt for å skape økt engasjement, aktivitet og oppmerksomhet om klimasøksmålet istedenfor å dekke saksomkostninger! I tillegg vil innsamlede midler gå til å dekke øvrige advokatutgifter tilknyttet klimasøksmålet. 

Pengene forvaltes av Foreningen Grunnloven § 112 på vegne av flere organisasjoner.

Jo mer støtte vi får, jo sterkere står saken. Ditt bidrag er viktig for å gi framtidige generasjoner et levelig klima.

Hvem er vi?

Klimasøksmål Arktis er en åpen koalisjon av organisasjoner og enkeltpersoner som støtter rettssaken mot ny norsk oljeutvinning i Barentshavet. Greenpeace og Natur og Ungdom er saksøkere og tar avgjørelser knyttet til selve søksmålet. Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere.

Flere andre organisasjoner, som Spire og Concerned Artists Norway, er aktive støttespillere. En rekke andre organisasjoner, som Framtiden i våre hender, WWF, Norsk Klimanettverk, Changemaker og Concerned Scientists Norway, støtter søksmålet. 

Klimasøksmål Arktis er åpent for alle som ønsker å bidra. En arbeidsgruppe med representanter fra ulike organisasjoner, samt andre engasjerte enkeltpersoner, jobber for å fremme klimasøksmålet og skape oppmerksomhet om temaet gjennom aktiviteter, innsamlingsaksjoner og kampanjer.

Du kan også bidra gjennom andre kanaler:

• VIPPS. Nummeret vårt er 13960. Skriv gjerne inn ditt navn og e-postadresse, slik at vi kan kontakte deg med mer informasjon om arbeidet vårt.
• Direkte til kontonummer 1254.62.25702. Merk betalingen med navn og gjerne også e-postadresse.
• SMS med kodeord «NU arktis» til 2377.

Hva har vi fått til? 

Søksmålet har fått stor oppmerksomhet verden over. Her er noe av det vi har oppnådd så langt:

• Klimasøksmål Arktis har fått omfattende mediedekning og har bidratt til å sette klimaspørsmål på dagsordenen. Informasjon om hvor viktig det er å begrense oljeutvinning i Barentshavet har nådd ut til mange. For eksempel var Emma Thompson gjest hos Skavlan og snakket om søksmålet for et stort antall tv-seere.
• Klimasøksmålet har skapt debatt og bidratt til at spørsmålet om framtidig oljeutvinning og behovet for omstilling har blitt et langt viktigere politisk tema enn tidligere. Klimasøksmålet har engasjert nye stemmer i klimadebatten, blant annet mange jurister. 
• Klimasøksmål Arktis har fått mange sterke støttespillere. Greta Thunberg, Leonardo DiCaprio, Emma Thompson og Karl Ove Knausgård er blant dem som støtter rettssaken og sier nei til oljeutvinning i Arktis.
• Søksmålet og oppmerksomheten det har fått har bidratt til at det nå er en større andel av befolkningen som vil la olje ligge av hensyn til klimaet enn dem som ikke vil begrense utvinningen. Det politiske presset for å stanse letingen etter mer ny olje og gass er forsterket.
• Utredninger og forberedelser til rettssaken har ført til ny kunnskap om Grunnlovens miljøparagraf, og gjør det enklere å bruke Grunnloven i andre saker som gjelder miljø og klima. Tingrettsdommen slår fast at Grunnloven § 112 er en rettighetsbestemmelse, og at klima er omfattet av bestemmelsen. 
• Klimasøksmål Arktis har generert lokal aktivitet og folkelig engasjement. Det har blitt avholdt en rekke ulike informasjons- og debattmøter, politiske markeringer og kulturelle arrangementer på ulike steder i landet. 
• Flere tusen givere har bidratt i en kronerulling for å finansiere klimasøksmålet. Første runde av innsamlingen høsten 2016 vant pris for vellykket crowdfunding.
• Søksmålet har inspirert kunstnere. Morten Traaviks spektakulære teaterprosjekt «Århundrets rettssak», en klimarettssak om oljeutvinning i Barentshavet som utspilte seg i et amfiteater av is i Kirkenes i februar 2017, vant kritikerlagets teaterkritikerpris for 2016/2017.
• Gjennom arbeidet med klimarettssaken er det avslørt slurv i statens arbeid med konsekvensutredninger knyttet til framtidig oljeutvinning. En regnefeil på 130 milliarder fra departementets side ble oppdaget først da økonomiforskere skrev en rapport om statens vurderinger av det økonomiske grunnlaget for konsekvensutredning på oppdrag fra saksøkerne i klimarettssaken.

Her kan du lese Foreningen Grunnloven § 112s personvernerklæring.