Hvem er Ørjan?

Først og fremst en fin mann. Du trenger ikke kjenne han lenge for å forstå det. Kanskje holder det med bildet ovenfor?

En fin mann som har blitt behandla røft av livet. Som vi alle blir. Noen mer enn andre. Noen har mer flaks enn andre. Du kunne vært på andre sida, du også. Og jeg. Kunne, burde, vært dau så mange ganger. Tilfeldighetene ville det annerledes. For meg, deg, og Ørjan.

Traumatiske opplevelser før voksenlivet. Det slapp kanskje du? Ble senere påført gjeld av en nær relasjon. Det slapp du kanskje også?

En skjev start. Får så en sønn med autisme. Stort pleiebehov; kun én av foreldra kan stå i jobb. Gammel gjeld og én i jobb? Da kommer du ikke inn på boligmarkedet.

Tror du det har vært lett å kjempe mot systemet, aka «velferdsstaten», for å få hjelpa sønnen skal ha? Den kampen har kosta. Den koster enda mer når man tenker på utgiftene dette gir. Samtidig som pengene flyr ut av vinduet for å betale leie. Og man som leietaker stadig må bytte bopel.

Men han har kjempa, ja. Noe som altså kosta helsa til slutt. Vi kommer dit. Men han har kjempa. Parallelt med alt dette tar han også 4 år på høyskole for å komme i en bedre posisjon til å hjelpe barna sine. Kom forresten et barn til, med ADHD.

Kjemper seg ut i jobb. Velger 80% for å kunne klare å stå i den med skrantende helse. Stress og slitasje koster.

Til slutt knekker helsa. Klarer ikke stå i jobb. Ikke fordi han er lat, men fordi han har gjort alt han kan. Problem? 80% for å kunne stå i jobb = 80% trygd. Til én av foreldrene.

Sønnen mister støtteordningene Ørjan har kjempa fram dagen han fyller 18. Kampen starter igjen. Mens regningene hoper seg opp.

Men han kommer aldri til å gi opp barna sine. Aldri.

Et helt liv med slitasje og stress gjør noe med helsa. De som har vært der, vet. Helsa knekker mer. Nå er hjertet betent og forstørra, noe som også har gitt nyreproblemer.

Fortann knekker. Dårlige tenner er det verste – da kan alle se at ting er vanskelig. Slikt er tabu i 2024. Mer tabu enn du kanskje forstår, det er noe med å ha kjent hele situasjonen på kroppen. Stresset, håpløsheten, skammen over å føle at man ikke strekker til. Og så kan alle se det, umulig å skjule? Mange avstår fra å være sosiale. Også Ørjan.

For å male opp et dystert, litt «stakkarslig» bilde:

Det går ikke rundt. Det er en kamp bare å få betalt rentene. Eller, det går jo ikke det heller. Regningene hoper seg opp. Ungene sine, skal han jo også ha råd til. Kjempa så mye gjennom livet at helsa til slutt knakk. Valgte 80% for å kunne stå i jobb, endte opp med 80% trygd. Tenk deg stresset og håpløsheten som følger. Kanskje klarer du det litt?

Vi har alle hatt røffe perioder. Men tenk om det var hele livet ditt? Så har du i tillegg tenner som får deg til å velge bort det sosiale.

Så er jo tingen denne.. Ørjan er jo IKKE stakkarslig. Tvert om, for en type. Snill, det er egentlig det viktigste. Veldig snill. Hvorfor tror du ellers jeg skriver dette? Og han har kjempa – mer enn meg, og forhåpentligvis også deg. Tenk å ta høyskole parallelt med alt dette? Da er du jaggu litt ressurssterk også. Og sterk. Men livet er det det er; vi får ulike kort på hånda.

Drømmen hans er å kunne betale i hvert fall litt avdrag på gjelda, ikke bare renter. Har du lyst å hjelpe en fin mann litt på veien?

Klarer vi målet, så betyr det nesten 1 000 kr/måneden i reduserte renter. Og hver tusenlapp han betaler i avdrag, gir ytterligere ~200 kroner i reduserte renteutgifter (per år). 5 måneder med 1 000 i avdrag, gir  ~1 000 i reduserte utgifter. Da begynner snøballen å rulle.

Skal vi gi løvepappa Ørjan litt hjelp til å starte det lange arbeidet med å komme seg ovenpå? For barna sine, men også for seg selv. Det ville virkelig vært fortjent.

Var forresten jeg som spurte om å få lov til å gjøre dette. Ikke noe jeg har gjort på oppdrag for han.

Siden dette er mine ord, ikke hans (Ørjan er ikke så glad i å be om ting): hver krone teller! Gjelda er mye større enn målet for innsamlinga. Går vi over, så er det få som hadde fortjent det mer enn Ørjan. Kanskje kan han etter hvert kjøpe noe fint til barna sine? Kanskje også en ferie med åra? Det ville virkelig vært fortjent.

Redusert gjeld betyr også økt mulighet til å refinansiere. Det kan fort halvere renteutgiftene. Da kommer denne fine mannen raskere tilbake til livet både han og unga hans fortjener. Og som de egentlig aldri hadde sjans på.

Derfor: alt monner! Hver tier, hver hundrelapp. Jo mer, jo bedre! Tenk så mye det betyr. Og tenk så GLAD han blir. Fint, det også 🙏

Gi en fin mann et dytt i riktig retning ❤️