Mitt navn er Beauregard Furu og jeg er en ikke-binær transmaskulin person på 28 år som bor her i Norge. Jeg kom ut da jeg var 15 år og siden da har jeg kjempet for å få den behandlingen jeg trenger. Det tok 12 år før jeg fikk maskuliniserende hormonbehandling, noe som jeg betaler for privat, for vårt offisielle tilbud for kjønnsbekreftende behandling her i Norge er ikke tilstrekkelig.

Rikshospitalet er kjent hos oss transfolk som en tungvint og smertefull prosess å gå gjennom på grunn av deres utdaterte metoder og trange syn på hva det er å være trans. Kun en av fire transpersoner som søker om behandling kommer inn for å så måtte balansere på en smal linje for å falle inn i de veldig små boksene Rikshospitalet har satt ut.

Selv fikk jeg avslag tre ganger over ting jeg ikke kan kontrollere, som for eksempel mitt fysiske utseende og evne til å passere som mann før jeg hadde fått noen slags kjønnsbekreftende behandling. Etter 12 år med stress og psykisk utmattelse klarte jeg å finne en privat lege som gir meg den behandlingen jeg trenger. Det er vel verdt pengene.

Nå har jeg gått på maskuliniserende hormoner i 1 år og 5 måneder. Jeg har det nå bedre enn jeg noen gang har hatt det, men nå står jeg overfor en ny utfordring på veien som jeg ikke klarer å klatre over alene.

Hadde jeg fått behandling hos riksen har ikke dette vært et problem, men til og med nå som jeg har kommet langt i reisen kvalifiserer jeg ikke i deres øyne. Så da står jeg her foran fjellet som heter topp-kirurgi og må be om hjelp for å komme til toppen.

Hva er topp-kirurgi?

Topp kirurgi er en form for kjønnsbekreftende behandling som fjerner kvinnelige bryst for å få et maskulint utseende. Da jeg ikke får behandling via riksen må jeg betale for dette selv.

Men hvorfor er dette nødvendig, lurer du kanskje på?

For meg er dette helt nødvendig siden det å ha bryster skaper mye fysisk og psykisk ubehag kjent som dysfori. Dette påvirker livet mitt hver dag. Jeg er fanget hele tiden i en kropp som hindrer meg i å være fri. Jeg er snart 30 og er lei av å vente på å få leve som den jeg er uten fysiske hindringer.

Jeg, som de fleste andre transmenn, bruker noe som heter en binder. Dette er et kompresjons-plagg, laget for å skape illusjon at det er en flat brystkasse. Det har en klar begrenset effekt og er fysisk skadelig da det kan misforme ribbeina over lengre tid. Den kan maks brukes i kun 8 timer per dag. Dette er ikke en løsning for resten av livet.

Hvorfor kan jeg ikke betale for dette selv?

Jeg er ufør og autist. Jeg fungerer per nå ikke i arbeid. Operasjonen koster 55 000kr, og det er midler jeg ikke har. Muligheten til å skaffe disse pengene på egen hånd er ikke til stede.

Hvorfor er målet 75 000?

Det er fordi Spleis tar 6.5% av det som er innsamlet og for å dekke blant annet reiseutgifter og opphold (klinikken er i Sverige) og medisinsk utstyr. Dersom det blir penger til overs doneres de videre til en annen transperson i samme situasjon som meg eller til en organisasjon som PKI eller FRI.

Til dere som kanskje ikke vil bruke spleis eller ikke har muligheten til å gjøre det har jeg også Paypal. Paypal.me/BeauFuru

Jeg setter pris på hver en donasjon uansett hvor stor eller liten. Og hvis du ikke kan eller ikke vil donere må du gjerne dele denne spleisen videre.

Tusen takk