Jeg sitter nok hjemme i stua mi på lik linje med veldig mange andre små-bedriftseiere og er ganske fortvilet nå. Jeg syns i utgangspunktet at dette spleis-opplegget kan være litt flaut, men for meg så er det en slags siste utvei og det eneste jeg vil er å redde arbeidsplassen min.

Jeg startet mitt eget AS og kjøpte Hundeløkka hundebarnehage 1. april 2019. Jeg måtte ta ett ganske stort lån for å kunne kjøpe, jeg har jobbet 11 timer og beinhardt hver eneste dag i 1 år. Det har vært en berg og dalbarne, og jeg har hatt en enorm læringskurve på flere ulike områder, men jeg elsker jobben min, og mest av alt så elsker jeg å se hvor mye Hundeløkka betyr for alle andre enn meg. 

Vi har stadig fått fler kunder og lengre venteliste, derfor valgte jeg å bytte lokale for større plass og for å kunne tilby hundevask og klipp. 1. Mars åpnet vi i Toftesgate 24, jeg brukte alle oppsparte penger på oppussing og tilrettelegging for hundene i nye lokale. Rett etter åpning kom Corona-viruset til Norge, både jeg, mamma og 2 andre som jobber hos meg ble syke, og vi ble nødt til å stenge.

Vi har hunder med seprasjonsangst som trenger oss for å ikke være alene, vi har hunder som er late og trenger aktivisering, vi har også de som er veldig aktive og får det ut i lek og tur hos oss. Hundene løper inn i barnehagen på morgenen, noen vil ikke hjem på ettermiddagen og vi som jobber i Hundeløkka er like glad i de som vi er i våre egne. 

En stengt bedrift tjener lite, men har fortsatt samme utgifter. Jeg har vært utrolig heldig og fått halvpris på husleien av huseier, men det er jo fortsatt en god del kr som skal betales på husleie, så kommer strøm, forsikringer, lån, regnskapsfører, internett og tlf. 

Jeg har drevet Hundeløkka i ganske nøyaktig 12 mnd, og på de 12 mnd har jeg hatt 2 sykdomsperioder hvor jeg har måtte stenge. I høst hadde vi en veldig agressiv hundesykdom, og med så mange hunder på 1 sted hvor fler ble syke måtte vi stenge for å unngå mer smitte (før vi fant ut at det mest trolig ikke var smittsomt). 

De som dette kanskje er værst for (utenom hundene som savner oss og de andre vennene sine) er de vi har utplassert via nav, barneværn, videregående skoler og andre tiltaksbedrifter. Hunder er terapi, og det har for veldig mange vært utrolig nyttig å kunne komme til oss. Det er de som har sluttet med angst-medisin etter noen uker hos oss, det er de som har klart å overvinne sin sosiale-angst og som nå lever "normalt", det er de som har fått rutiner i hverdagen, det er de som har fått mestringsfølelse og selvtillit. Og det er de som kommer frivillig og jobber opp til 11 timer daglig fordi de ELSKER hundeløkka. 

Her er noen sitater fra noen som har vært ansatt/utplassert hos oss:

- For et år siden så lå jeg i senga dagen lang. Jeg gikk ikke på skole og gikk så vidt ut. Tørte ikke engang å gå på butikken alene. Jeg tørte ikke gå ut uten å ha noen med meg. Jeg fant hundebarmehagen på grunerløkka og spurte om å få jobbe der frivillig. det fikk jeg lov til. Nå på grunn av hundebarnehagen så går jeg på skole og jobber i hundebarnehagen. jeg tar buss frem og tilbake og har ikke noe problem å gå på butikken. jeg har fått mindre sosial angst av hundebarnehagen. jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten Hundeløkka. 

- Hundeløkka Hundebarnehage er den mest givende jobben jeg har hatt. Det er ikke mange hundebarnehager som har like mye fokus på at hver enkelt hund skal bli sett og få et opplegg skreddersydd for deres behov! Hundeløkka er den første jobben der jeg gleder meg hver dag til å kunne dra på jobb for å gi hundene en god hverdag sammen med mine flotte medarbeidere! Miljøet er ungt og avslappet; en arbeidplass der alle skal kunne være seg selv og føle at de bidrar! Dersom denne epidemien skulle bety slutten på denne fine og varme arbeidsplassen, blir det et stort tap både for meg og mine kollegaer, hundeeierne og hundene som må være alene.

- Å jobbe på hundeløkka har hjulpet meg veldig psykisk, har vært i behandling i flere år pga dårlig psykisk helse og ingenting har hjulpet meg så bra og fort som å begynne å jobbe der gjorde. er på mange måter terapi for meg, så mye at under tiden jeg har jobbet der har jeg nesten sluttet helt å bruke medisiner. så jeg er veldig avhengig av hundeløkka og hundene der siden det er en av de få tingene som har gjort hverdagen min bedre

- Hundeløkka er det eneste stedet i dagens samfun hvor jeg føler at jeg kan være meg selv, jeg føler at de andre ansatte og hundene lar meg være meg selv og det er greit om jeg er sjenert. Jeg føler at hundene trøster meg og forstår meg sånn som jeg gjør med dem. Jeg elsker å kunne gå tur og leke med de, for da tenker jeg på noe annet enn hva jeg ville gjort om jeg lå hjemme i sengen. De dagene jeg er i Hundeløkka tar jeg ikke angstmedisin som jeg gjør ellers.

- Jeg elsker å kunne være med hunder, leke, gå tur og kose. Det gir meg energi og motivasjon. Jeg føler at hundene liker meg selvom jeg kanskje ser litt annerledes ut enn andre og jeg føler at de andre som jobber der er snille og inkluderende. 

Jeg syns det er synd om det jeg har jobbet meg halvt i hjel for, det veldig mange har nytte av og trives med. Og ikke minst det hundene har nytte av og elsker skal gå rett i vasken for ett virus som ingen kan noe for.. 

I denne spleisen spør jeg ikke bare om penger. Fordi før jeg opprettet denne har jeg vært i kontakt med veldig mange for å spørre om råd, hjelp, tips til hva jeg kan gjøre osv. Jeg har som sagt fått halv pris på husleien i 2 mnd, men det er flere utgifter som må ut, og med ingen inntekt så ser jeg ingen andre løsninger enn å be til menneskene her på sosiale medier.

Hvis du har noen tips, råd, løsninger eller muligheter for meg, ta kontakt på mail: miriams@hotmail.no! Hvis du har noen kr til overs, så ville veldig mange fler enn meg satt pris på det for å kunne beholde Hundeløkka. 

Om noen ønsker mer detaljert oversikt over inntekt/utgifter så kan det oversendes, bare ta kontakt!

Du kan se vår hverdag før dette corona-viruset på:

Instagram: Hundelokkahundebarnehage

Facebook: Hundeløkka hundebarnehage og butikk

- Miriam Sandvik

Eier og daglig leder