Året 2020 ble ikke akkurat det året jeg så for meg.

Det begynte med at jeg enda en gang ble 100% sykemeldt pga. psykiske problemer, som førte til at det fysiske ble skadet. Nakken og skuldrene klarer ikke mer, og jeg går til kortisonsprøyte behandling månedlig.

Jobben min ble etterhvert sagt opp, da jeg ble psykisk og fysisk syk av den. Jeg går fortsatt 100% sykemeldt, og får sykepenger fra NAV.

Sykepengene blir utbetalt for sent, uten å gå inn på hvorfor (kan si at det ikke er min egen feil, og litt innviklet), jeg har ett tonn av regninger som skal betales, og i tillegg kommer skatten.

Over 3500kr i regninger, en bil som skal EU godkjennes i slutten av året, hvor jeg vet det går minimum 4500kr i reperaksjoner (som jeg sparer til), månedlige utgifter som husleie-strøm-Internett-mat osv., bil, og nesten 8000kr i baksmell..

I slutten av August skal vi på familie ferie, feire at mamma er 50 i år. Jeg sitter med regninger oppetter øra, og kan risikere at jeg må avbestille denne (jeg har fått reisen, men må ha lommepenger til mat og eventuell shopping), mens resten av familien, inkludert min kjære kan reise.

Jeg får ikke sosial hjelp av NAV (ja har vært i kontakt med de), da min samboer er i 100% jobb, og tjener deretter, og de mener han skal forsørge og ta mine utgifter i tillegg til sine egne.

Jeg ser meg nødt til å ty til hjelp.. Jeg har ingen familie jeg kan spørre om økonomisk hjelp av, da de har sitt eget. 

Jeg forventer ikke at folk skal hjelpe meg, men det er lov å prøve! 

EU godkjenning, regninger, faste trekk, skatten.. Alle minner drar.. Jeg håper noen der ute vil hjelpe, men forventer ikke.

Jeg håper bare på en ting; At jeg kan komme i null med alt av økonomisk slit, og kan reise på ferie med min familie, og kan kose meg med de igjen.