Selvmord i psykiatrien, David mot Goliat…

20.04.2019 tok vår bror og sønn livet sitt inneliggende på psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold Kalnes etter en tids sykdom. Vi hadde i perioden gjort gjentatte forsøk på å komme i dialog med sykehuset om vår bekymring for Thomas sin mentale psykiske helse, men ble regelrett gjort til latter i de to korte møtene vi fikk med sykehuset. Vi fikk også slengt etter oss ut døra på det ene møte følgende kommentar: «Dere får skaffe dere en god advokat da vettu». En utrolig provoserende kommentar og svært uprofesjonelt, men det er nettopp det vi har gjort, skaffet oss en god advokat. Selv etter en rekke svært alvorlige hendelser gjort i psykotisk tilstand ville ikke Sykehuset Østfold Kalnes lytte til pårørende, de fortsatte sin svært nonsjalange tilnærming til oss og saken. Vi så hvor fort Thomas forfalt og hvor dårlig han ble. Vi meldte vår bekymring flere ganger til sykehuset om at vi var overbevist om at han kom til å skade seg selv eller andre om han ikke fikk den hjelpen han hadde krav på. 

Sykehuset ville fortsatt ikke lytte og det måtte gå som vi advarte mot, Thomas blir tatt av politiet etter drapsforsøk på egen mor gjort helt uprovosert og i psykose.

Nok engang ble vi gjort til latter og Thomas fikk ingen hjelp til tross for økende symptomtrykk i varetekt og den korte tiden han fikk inne på Kalnes. Politiet og fengsel presset på Kalnes, men sykehuset ville fortsatt ikke lytte. Heller ikke etter to svært alvorlige selvmordsforsøk i fengsel tok Sykehuset Østfold Kalnes sykdommen til Thomas på alvor. Hadde sykehuset tatt Thomas og oss pårørende seriøst fra starten av og gjort jobben som de er satt til å gjøre så ville ikke dette skjedd og vi er overbevist om at Thomas ville vært blant oss i dag.

Følelsen av avmakt og liten vilje til samarbeid fra sykehusets side gjorde en tung situasjon enda tyngre. Selv etter Thomas sin død så stod sykehuset på sitt om at de hadde gjort alt etter prosedyrer, rutiner og ikke minst lovverk. Lovverk var noe de ofte gjemte seg bak, til tross for at vi mente de feiltolket regelverket og på ingen måte handlet i tråd med norsk lov. Det første som ble sagt i møtet med representanter fra sykehuset dagen etter at Thomas hadde tatt livet sitt var: «Det var leit han gjorde det her hos oss, vi vil samtidig si at vi har fulgt alle rutiner og prosedyrer». Vi er flere pårørende som har helsefaglig bakgrunn og som har bred erfaring med å jobbe med denne pasientgruppen så vi skjønte umiddelbart at her var det mye som ikke stemte. Etter å ha gått igjennom journalen til Thomas fant vi flere og gjentatte grove avvik. Fylkesmannen og Helsetilsynet har begge konkludert med at helsehjelpen Thomas fikk, ikke var forsvarlig og at sykehuset har brutt loven gjentatte ganger, Thomas fikk ikke den hjelpen han så desperat var i behov av.

Vi som pårørende har også etter dødsfallet ikke møtte noen forståelse fra sykehuset og har bestemt oss for å gå til sak mot sykehuset med bakgrunn i de gjentatte grove behandlingsfeilene som er begått. Mange spør hva hensikten er og om vi i det hele tatt orker å ta en slik kamp. Thomas er død, han får vi aldri tilbake, men vår motivasjon er alle andre som kommer etter Thomas og alle de pårørende der ute som selv ikke orker å stå i den lange, tunge og ressurskrevende jobben det er å gå denne veien.

Mellom 600 og 700 personer har tatt selvmord i Norge årlig de siste årene. Mange av disse gjøres inneliggende i psykiatrien og mange etter svær kritikkverdige forhold ved institusjonen. Dessverre får ikke dette konsekvenser for institusjonen da svært mange ikke har krefter eller ressurser til å ta denne kampen. På den måten fortsetter denne ukulturen som har fått lov til å forankre seg i deler av psykisk helsevern. Vi kjenner flere som jobber med psykisk helse, og de gjør en utrolig god innsats. Vi vet også at mange av de jobber under helt umulige forhold noe som gjør at de som enkeltpersoner ikke kan yte forsvarlig helsehjelp og dette går igjen utover de pasientene som trenger det mest. Dette må stoppe og det må stoppe nå.

Både Fylkesmanen og Helsetilsynet har konkludert med at Thomas ikke fikk forsvarlig helsehjelp av Sykehuset Østfold Kalnes og at de har brutt loven gjentatte ganger. Det står også i rapportene at de har fratatt Thomas muligheten til å bli frisk. Allikevel fører ikke dette til noen som helst konsekvens for sykehuset. Jeg har i ettertid av at min bror tok livet sitt på Kalnes fått høre at flere har tatt livet sitt inneliggende på Kalnes og de pårørende er selvsagt i bunnløs sorg fordi de har opplevd akkurat det samme som oss. Alle rapportene mot sykehuset har ikke ført til NOEN som helst BEDRING! De fortsetter i sitt uforsvarlige spor som fører til at de tar liv av mennekser.

Vi ruster til kamp og trenger all den hjelp og støtte vi kan få. Slik vi ser det så er det David mot Goliat, der Goliat ofte vinner. Med din hjelp kan vi rette fokuset på dette svært viktige tema og vi er villige til å gå hele veien. Vi er villige til å bruke alt vi har og mye vi ikke har for å oppnå rettferdighet for de mange syke som mottar helsehjelp som ikke er i tråd med lover og regler og for alle de pårørende som ikke får gjort annet enn å sitte å se på sine nærmeste bli sykere og sykere fordi man ikke er i stand til å ta kampen mot systemet. Vi er klare, men vi tenger din hjelp!..