I Torshov og Lilleborg menighet har vi en papirløs flyktning fra Iran som har bodd i Norge i 10 år. De fleste har møtt ham på gudstjenester hvor han på sin stillferdige måte bidrar som kirkevert.

Amir flyktet fra Iran til Norge da han var 16 år. Etter å ha deltatt i demonstrasjoner mot regimet ble han arrestert og torturert. Etter å ha sluppet løs fryktet han ny arrestasjon og fengsel og familien hans fikk da han smuglet ut av landet. Etter to år i Norge fikk Amir avslag på asylsøknaden sin i 2012. Men han kunne ikke returnere til Iran. Han hadde ikke pass.  Papirene som beviste hans identitet var gitt til norske myndigheter da han kom i 2010 og de er ikke gyldige som utreisedokumenter. I tillegg fryktet Amir for represalier fra myndighetene hvis han kom tilbake til Iran, i tillegg til at han er sterkt imot regimet. Faren hans hadde blitt fengslet av regimet og familien ble presset på grunn av Amirs flukt.

Amir vokste opp i en muslimsk familie, men stilte tidlig spørsmål ved hvordan religionen ble brukt til å undertrykke folk i Iran. I Oslo begynte Amir å gå i en kirke, og der traff budskapet om Jesus og nestekjærligheten ham veldig sterkt. Det sterkeste bibelverset for Amir er Jesus som ber disiplene vende det annet kinn til. Elsk din neste som deg selv. Amir ble døpt og begynte å gå fast i denne kirken. Siden fant han veien hit til Torshov og Lilleborg menighet, og går nå fast her. Men det at han har blitt kristen gjør det særlig farlig å bli tvangssendt tilbake til Iran. For i Iran er det ikke lov å konvertere.

Avslaget om opphold ble anket til UNE. Men anken ble avslått – til tross for at saksbehandlerne ikke har møtt Amir han en eneste gang på alle disse årene. Han er bare et navn og enda en som skal sendes ut av «innvandringsregulerende hensyn».

Det har over tid foregått samtaler mellom kirkerådet og representanter fra UNE om trosfrihet og konvertitter. Svært mange prester, proster, biskoper og pastorer har opplevd at tro blir underkjent i rettsaker hvor asylsøkere og papirløse har konvertert. Vi opplever at konklusjonen er tatt før rettsaken starter og på tross av vitners utsagn blir det ingen ny konklusjon.

Vi er flere som har skrevet vitnesbyrd om Amirs kristne tro og troverdighet. At han har en genuin tro som viser seg i måten han opptrer på. Han har invitert muslimske venner med i kirken og på møter i andre kristne sammenhenger. Han forteller gjerne om sin tro og snakker åpent og varmt om hva Jesus betyr for ham.

Amir har lært seg å snakke, skrive og lese norsk selv. Han lever av det han tjener på småjobber og gaver fra venner. Han ønsker å gå på skole, jobbe, betale skatt og bidra i Norge. Men som papirløs har han ingen rettigheter, ikke lov til å jobbe eller gå på skolen. Han mottar ingen hjelp fra NAV eller andre statlige instanser. Så hva nå?

Vi i støttegruppen for Amir har i samråd med advokat Jostein Løken i advokatfirmaet Elden kommet fram til at vi vil prøve Amirs sak i rettssystemet, ved å saksøke UNE for mangelfull saksbehandling. Kjernen i saken er at beslutningen er tatt om Amir og hans tro uten at man i noen instanser har møtt Amir.

I tillegg er det en rekke punkter som taler for at Amir bør få opphold i Norge:

1. Myndighetene sender ikke noen til Iran for tiden og har ikke gjort det på lang tid.

2. Koronasituasjonen i Iran som er alvorlig og svært uoversiktlig.

3. Det er manglende politiske avtaler mellom Iran og Norge om retur av flyktninger.

4. Engelske myndigheter sender ikke noen tilbake til Iran, med henvisning til den svært dårlige situasjonen for menneskerettigheter i landet.

5. Amir fortjener å bli tatt på alvor og ikke ha livet sitt på vent. Han er en ressurs for landet vårt og ingen trussel.

Utgiftene til rettsaken kommer på 300.000 kroner, men advokatfirmaet tar den største delen av utgiftene. Vi må klare å skaffe 54.000kr. Det er dette spleisen vår går til.

Vi håper mange vil være med å støtte Amirs sak og hvert bidrag kommer veldig godt med!

Tusen takk!

På vegne av Støttegruppen for Amir i Torshov og Lilleborg menighet. Sokneprest Hanne Kleveland.