Hjemme igjen etter gjennomført operasjon!
Nå har Eirik har endelig fått operasjonen han trengte. Tusen takk til alle som bidrog i spleisen!
Den 30. oktober reiste vi med ambulansefly til Barcelona. Nye bilder og interoperative undersøkelser viste at det var nødvendig også å fiksere skallen sammen med de to øverste nakkeleddene på grunn av hypermobilitet. Nakken ble retta og fiksert 3. november. Operasjonen var vellykket og uten komplikasjoner. Dagene etter operasjonen gikk bedre enn forventet. Men morfinen gav mye kvalme, så Eirik fikk ikke i seg annen næring enn intravenøs. Tross dette var det var god stemning i leiren, men halvannen uke etter operasjonen viste det seg at Eirik hadde fått infeksjon i såret, og det ble nødvendig med ny narkose hvor såret måtte åpnes opp og renses. De sydde han sammen, og han måtte starte på en "hestekur" med antibiotika.
Dette gikk også greit, men i kjent Eirik-stil var ikke uflaksen over enda. Infeksjonen frå såret gikk via blodet og festa seg på enden av venekateteret han hadde for intravenøs næring og medisiner. Dette førte til septisk sjokk, og siden vi allerede var på sykehus, fikk han nødvendig behandling innen få minutter og de fikk kontroll på situasjonen. Dette førte til behov for enda lengre antibiotikabehandling og tid på sykehuset for å stabiliseres.
Det som var et planlagt opphold på 18 dager på sykehus, ble til 40 dager. Det lange oppholdet, flere behandlinger og økte drivstoffpriser førte til en totalkostnad på 1,1 million kroner, ca 350 000,- mer enn anslått.
Eirik har vært ved godt mot hele tiden. ME-sykdommen har vært i svak bedring siden sommeren og han virker mer robust. Nå er han tilbake på Røysumtunet og har det bra. Såret har grodd, og han er ikke lenger avhengig av nakkekrage.
Eirik sier selv:
"Jeg er veldig letta over at kirurgen klarte å rette feilstillingen i nakken. Det betyr for meg mindre smerter og håpet om at jeg etterhvert kommer på beina øker. Det er trist at det fremdeles ikke er mulig å få hjelp i hjemlandet ved ulike alvorlige nakkeskader. Jeg har måttet kjempe hardt fra sykesenga i lengre tid for å få hjelp, men jeg hadde selvsagt ikke kommet noen vei uten mange gode hjelpere. Jeg er heldig som har støtte fra familien, spesielt da min bror Sindre som har hjelpt i lange perioder døgnet rundt. Også støtte fra fastlegen har vært viktig. Ressurspersoner i ME-miljøet og blant andre nakkeskadde har kommet med råd og erfaringer som har kommet godt til nytte. Sist, men ikke minst er jeg dypt takknemlig over gode ord og økonomiske bidrag fra både kjente og ukjente via Spleis og andre kanaler. "