Kjære bøssebærer. På vegne av alle i WWF og på vegne av havet, vil jeg takke for at du har engasjert deg i årets TV-aksjon <3
Selv om aksjonsdagen er over, har du fortsatt mulighet til å samle inn her om du ønsker det. Tusen takk for at du er med i kampen mot plast i havet!
Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver WWF
Kjære digitale bøssebærer. Vi heier på deg!
Tusen takk for at du har meldt deg som digital bøssebærer – det setter vi enormt stor pris på! Bøssene er åpne til 1. november og hvert bidrag gjør en forskjell i kampen mot plast i havet.
Vennlig hilsen,
Karoline, generalsekretær i WWF
Vibecke, aksjonsleder TV-aksjonen NRK WWF
Plast er et stort problem og TV-aksjonen 2020 støtter WWFs kamp mot plast i havet. Vi har snakket med en marinbiolog om plast, problemer og håp.
2017 ble det året da verdenssamfunnet fikk øynene opp for plastproblematikken. En syk hval strandet ved Sotra utenfor Bergen. Da Christoph Noever, marinbiolog ved UiB, åpnet hvalen, fant han mer enn 30 plastposer og flere plastsekker.
Christoph Noever er marinbiolog ved Realfag og fant hvalen full av plast i 2017.
– Du var en av de første som så plasten inni gåsenebbhvalen på Sotra. Hvordan reagerte du da du så all plasten inni hvalen?
– Jeg ble ganske sjokkert når jeg så at hvalen var proppfull med plastposer. Det var jo ikke noe jeg forventet, og hvert fall ikke i det omfanget. Magesekken lignet virkelig en søppelsekk full av plast, og når jeg begynte å dra ut en og en pose, virket det som om det aldri ville ta slutt. Jeg forstod raskt at dette ville få oppmerksomhet, men betydningen som plasthvalen har fått og den økte bevisstheten rundt plastforurensning imponerer med fremdeles.
– Hvordan motiverer dette deg i din forskning?
– Etter at vi fant hvalen fikk jeg mange gode tilbakemeldinger, og den store innsatsen på strandryddeaksjonen, som kom etter funnet av hvalen, er selvfølgelig noe som motiverer meg. Det gir håp om at vi kan gjøre noe med miljøproblemene i fremtiden. For meg som marinbiolog er det trist at miljøproblemer i havet har kommet så langt at det ikke lengre finnes steder som er upåvirket av mennesker. Jeg ønsker å utvide vår forståelse av livet i havet, og det artsmangfoldet og de forskjellige habitatene som finnes – det er nok den største motivasjonen i min forskning.
– Hva er det viktigste en vanlig person kan gjøre for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Det er mye forskjellig hver og en av oss kan gjøre for å bidra. Det kan være å kjøpe færre ting som man egentlig ikke trenger og som blir kastet etter kort tid. Hver og en bør heller satse mer på kvalitet og holdbare produkter. Du kan også velge kortreist mat uten unødvendige mengder av emballasje. Vi må alle komme oss bort fra «kjøp og kast»-mentaliteten.
– Hva gjør du for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Jeg pleier å ta med meg litt søppel hver gang jeg er på tur med båten i skjærgården. Det tar aldri lang tid å fylle opp en pose med søppel i fjæra. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!
LES OGSÅ: Marine studier er bredere enn du tror
Med nettleseren du nå bruker vil spleis.no ikke kunne brukes skikkelig. Men fortvil ikke! Du har flere muligheter;
