I år, som i fjor, vil ikke nasjonaldagen vår bli slik som vi er vant til, med arrangementer og barnetog på skolene i Tillerbyen, men det er håp! 

Vanligvis er det sånn at når man blir vekket av festbråk grytidlig en morgen, før hanen har stått opp, sender man en knyttneve i sine tanker til den ×#*× fest-gjengen. 

Dog ikke denne dag, på selveste 17. Mai! Da hører det med å bli vekket av feststemte russ, og skolekorpset har stablet seg på beina før de fleste andre normale folk har rukket å komme seg opp fra senga. Man våkner opp med korpsmusikk og glede, og barna skjønner at denne dagen er spesiell. Forventningen er høy. Naboer du ikke har sett hele vinteren, kommer strømmende ut i gatene, og selv den beskjedne lille "tanten" oppi gata roper "hurra" med ett lunt smil om munnen. "Larsen" sitter kanskje på verandaen sin i fred og ro, og nyter vårsola og en ekstra fridag, barnefamilier og besteforeldre strømmer sammen til potet-løp og fiskedam på skolen, og det blir pølser og is i massevis.

Vi drømmer om den dagen vi atter igjen skal møtes pyntet til fest.

17. Mai er en viktig inntektskilde til Tillerbyen skolekorps, inntekter som vi, på grunn av en korona-pandemi, vil gå glipp av.

Likevel; vi håper på å fylle gatene med musikk og glede også i år.

Hurra for 17. Mai!

Støtt opp om Tillerbyen skolekorps!