Denne saken har gått lengre enn vårt opprinnelige ønske om å få dra på våre fristeder i Sverige uten å havne i karantene.

Dette er blitt en viktig, prinsipiell sak som har fått store ringvirkninger. Dette handler om anvendelse av smittevernloven, våre rettigheter og hva som skjer for kommende generasjoner. Dette handler også om vår alles rettsikkerhet, både som grupper og ikke minst som individer.

Så langt har staten brukt særdeles lite konkrete begrunnelser, og vært veldig politiske rundt håndteringen av pandemien, spesielt med tanke på definisjoner. 

Det har vært råd og anbefalinger. Og om man har brutt disse, har man blitt straffet.

Det er også elementer rundt den påståtte smitterisikoen, og et voldsomt fokus på importsmitte som ikke er godt nok og nøyaktig nok dokumentert, og er særdeles ubalansert i forhold til hvordan smitte omtales og håndteres inn i landet. Dette har ikke bare rammet oss som gruppe, men også mennesker med familie og kjærester i utlandet.

"Covid-forskriften" er endret flere hundre ganger, ofte flere ganger på en dag, og ved flere tilfeller har oppdateringen i forskriften blitt publisert ETTER at den har trådd i kraft. Stikk i strid med juridiske prinsipper! - Hvordan skal man forholde seg til slik forvaltning, og hvorfor er dette OK?

Det er merkelig at det er 1100 nordmenn med hytte i Sverige som må prøve statens håndtering av pandemien så langt. Heldigvis er det flere grupper som ser hvordan regjeringen på flere områder har sviktet det som er grunnleggende menneskerettigheter, uten å begrunne disse godt nok.

Heldigvis normaliserer verden seg stadig mere, men det er viktig å avklare dette for fremtiden. Tingretten dømte i en retning, Lagmannsretten i en annen.

Vi anker nå denne saken til Høyesterett, da dette er blitt en særdeles viktig og prinsipiel sak om våre rettigheter og statens fullmakter under smittevernsloven.