Jeg fyller 50 år! Det er veldig mye å si om å fylle så mange år, og det viktigste er at det gir meg unike muligheter. Folk spør meg hvordan jeg vil feire og hva jeg ønsker meg. Dette er hva jeg inviterer dere til, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ønsker meg mye.

Jeg ønsker meg muligheter.

Jeg ønsker meg muligheter for en liten gutt. Et bittelite menneske av milliarder på jorden. Fabian er syv år og bor i en by i Kenya. Akkurat som kjæresten min Pär, er han født med cerebral parese (CP). 

Pär ble født i Sverige på midten av 60-tallet, og fikk bli den første generasjonen barn med CP som fikk bo hjemme og gå på ordinær skole. Takket være foreldrene hans og kloke voksne som sto opp for ham, fikk han vokse opp til et aktivt og selvstendig liv. Noen OL-medaljer ble det også.

For Fabian er situasjonen annerledes. I Kenya, som i mange andre land, er det store stigma og lite kunnskap knyttet til CP og andre funksjonsvariasjoner. Da Fabian ble funnet var han overlatt til seg selv, uten mulighet til å bevege seg eller kommunisere med mennesker rundt seg.

Nå bor Fabian på et hjem for utsatte jenter (!), drevet av organisasjonen Kenyan Kids. Målet er at han skal begynne på skolen, og for å få til det trenger han oppfølging av logoped og trening med en fysioterapeut. Han trenger også en assistent som kan ta vare på han og trene med han i det daglige.

Hvem vet, kanskje Fabian kan bli en som går foran og viser at det er mulig å leve godt med CP, slik som Pär har vært med på å gå foran i Sverige? Vi håper at Fabians erfaringer, og kompetansen som bygges rundt ham, i fremtiden kan hjelpe andre. Vi er helt, helt sikre på at verden trenger hans perspektiver og bidrag.

Hvordan 50-årsdagen min skal feires? Med dette! Og du er herved invitert! Sammen kan vi skape mirakler, mirakler som forandrer verden. Det starter alltid i det små, og for de fleste av oss handler det om å våge de små tingene, de små miraklene. Alle bidrag, uansett størrelse, er med på å få på plass oppfølgingen Fabian trenger. På lengre sikt vil Fabian ha behov for faste månedlige givere. Har du lyst til å bli fast giver, ta kontakt med Pär, meg eller kenyankids.org. 

Nå har jeg presentert saken med så få ord som overhodet mulig. De sier det er viktig. Er dette nok for deg? I så fall takker vi for gaven, stor eller liten.

Har du lyst til å høre mer om Fabian og den utrolige historien om hvordan en liten gutt i Kenya og en halvgammel dame i Norge fant hverandre midt under en pandemi? Og hvordan Fabian havnet i et hjem for utsatte jenter? Da kan du lese videre her.

Tror du på mirakler? Det var kanskje ikke et vanvittig stort mirakel, men likevel kan verden noen ganger krympe sammen og bli så bitteliten at det kjennes som et mirakel.

Denne våren underviste jeg norsk for voksne innvandrere ved siden av den andre jobben min. En dag kommer en helt ny, ung mann inn i klassen. Han heter Zablon, kommer fra Kenya, og hadde nettopp flyttet til Norge. Allerede da jeg spurte han hvor i Kenya han kom fra, visste jeg at han ville svare Kisii. Tilfeldigvis er kjæresten til dattera mi også fra Kisii, og ganske snart viste det seg at de er i familie.

Et lite mirakel. Verden er så liten!

I juli, på tampen av ferien, tikket en melding inn: Har du lyst til å møte moren min? Zablon hadde fått overraskende besøk av sin britiske mor. Hadde jeg lyst til å møte moren hans? Ja, det ville jeg!

En varm kveld satt vi på Tøyen og drakk en kald brus mens jeg fikk høre hvordan Zablon møtte Julie, hvordan hun kom til å bli hans mamma, og hvordan de sammen har bygget et hjem for utsatte jenter gjennom organisasjonen Kenyan Kids. - Nå har vi en ny utfordring, fortalte de meg litt i forbifarten, og de tenkte nok ikke at jeg skulle feste meg i akkurat dette. - Vi har kommet over en liten gutt som er overlatt til seg selv. Han har cerebral parese, og vi har ingen erfaring med cerebral parese. Hjemmet vi har er for utsatte jenter, ikke små gutter med funksjonsvariasjoner, men vi kunne ikke la være å ta han inn. Nå må vi finne ut hvordan vi best kan hjelpe han.

- Kjæresten min har CP, sa jeg. Vi har definitivt en del erfaring med det.

CP kan variere mye i styrke, alt ettersom hvor lite oksygen du fikk under fødselen. Jeg fikk se noen bilder og en liten video av Fabian.

Pär var heldig som hadde tilgang på trening og støtte helt fra starten. Likevel, det jeg så hos Fabian var skyggen av kjæresten min som barn. De veivende armene og de stive bena. Humringen når han ler, det levende blikket, den ukuelige viljen til å være med, være tilstede og delta.

Hjertet mitt sto med døra på vidt gap, og Fabian vandret rett inn. Det var som om han alltid hadde vært der, og jeg vet at han alltid vil bli der.

Dere som kjenner meg kommer til å høre mer om Fabian. Vi har allerede egne møter på Zoom og WhatsApp, og han har gitt sin tillatelse til at jeg forteller om han til dere. Han har også valgt ut de bildene han selv synes er best av han. 

På www.kenyankids.org kan du lese mer om Kenyan Kids sitt arbeid.

Tusen takk for følget!