12. mars 2022 er det på dagen to år siden Norge stengte ned første gang på grunn av korona. Vi ønsker å lage en utstilling som skal bearbeide det kollektive traumet vi har opplevd de siste to årene.

Gjennom utstillingen «To år på kanten» vil fire lokale fotojournalister gi publikum et innblikk i viktige og personlige hendelser gjennom to år med korona. I utstillingen vil vi at pressefotografenes offentlige fotoalbum kan skape et rom for samtale og ettertanke. Vi vil vise at selv om vi alle har vært mye alene, betyr vi noe for andre mennesker. Gjennom å se korona-hverdagen til andre kan vi åpne opp for en forståelse for at andre har hatt det på samme måte. I tillegg vil en utstilling kunne gi rom for å reflektere over hvordan samfunnet har endret oss og seg de siste to årene.

Les mer under bildet

Pandemien har siden 12. mars 2020 gjort oss skvetne når noen kommer for nære og vi har nesten glemt hvordan det var å klemme. 

Mange har mistet jobben, næringslivet har fått noen skudd for baugen. 

Vi har tatt bøttevis med koronatester og sender stadig gledes-snapper med bilder av negative hurtigtester før sosiale sammenkomster. 

Begravelser er gjort over zoom, fritidstilbud har stått stille, skoler har vært stengt og kohort er blitt et hverdagslig ord. 

Mange har slitt med sosial angst og ensomhet, russefeiringer er avlyst, besteforeldre har møtt barnebarn gjennom vindusruta.

Vi har fått støtte fra Fritt ord, men siden vi konkurrerte med utrolig mange andre gode prosjekter, tapte vi i kampen om midler fra Bergersenstiftelsen og Kulturrådet. Det vil si at vi mangler rundt 100 000 kr for å gjennomføre utstillingen slik vi ønsker. 

Vi mener at dette er en utrolig viktig utstilling for lokalsamfunnet vårt. Det å skape en møteplass der vi kan (uansett hvordan pandemien utvikler seg) samles og reflektere er essensielt for å komme oss videre, forstå og bearbeide våre traumer. 

Derfor ber vi om hjelp til å samle inn 20 000 kr som er minimum av det vi må ha i tillegg til støtten fra Skien kommune og Fritt ord for klare å stable denne utstillingen på beina.

Alle monner drar og ingen bidrag er for små.