Baltus - en katt med mer enn ni liv!

Baltus kom til oss fosterhjem i desember 2017. Vi hadde akkurat flyttet inn i nytt hus med sammen med Brumle og Bamse - og hadde god plass til et fosterbarn til.

Baltus hadde en tøff start på livet. De han hadde et hjem hos før han ble gående ute hadde nok ikke tatt så godt vare på ham, så da han kom hit hadde han blant annet fire knekte hjørnetenner og betennelse i hele munnen. Den første jula hos oss gikk med til antibiotikakur og tillitsbygging. Og på nyåret to runder med operasjoner hos veterinær for å fjerne restene av hjørnetennene. 

Først på den ene, så på den andre siden.

I tillegg til problemer med betennelsen pga knekte hjørnetenner hadde Baltus et knekt ribbein og problemer med ryggen. Men når tannrestene og betennelsen forsvant så ble Baltus en helt ny katt!

Og umåtelig stolt når han fanget sin første mus - selv uten hjørnetenner!

I mars 2019 fikk Baltus et sår på halen som ikke ville gro, og vi tok en tur til veterinær igjen. Da fant de en svulst på størrelse med en mandarin i magen hans - og tilbød seg å avlive om vi ville. 

Men så lenge Baltus ikke hadde vondt, så valgte vi å la ham bli med hjem og få nyte den siste tiden sammen med oss. Kanskje tre uker, kanskje tre måneder var tidsaspektet vi fikk.

I mellomtiden hadde vi måtte ta farvel med Brumle, som også var et hittebarn som kom til oss etter en vanskelig start. Han taklet dessverre ikke stresset med flytting til nytt hus.

Men det er aldri tomt for katter som trenger en trygg havn, så vi hadde fått en ny fosterkatt i hus før Baltus fikk kreft diagnosen. Milo, en utrygg liten fyr - som fortsatt helst vil ha kos når etter at det har blitt mørkt ute. Men ELSKER å sove i senga!

Og Baltus godtok også Milo uten problemer.

Baltus godtok faktisk det aller meste. Til og med hunder!

Og han ELSKET folk - og hadde blitt en perfekt kompanjong for noen. Men fordi vi ikke visste hvor lenge han hadde igjen, så fikk han være her. 

Han ble nok LITT bortskjemt. Gulost, brødskiver med kaviar, mye våtfor - for det er ikke så lett å få has på tørrfor når man mangler tenner - vafler med brunost....

Baltus fikk det han ville ha, for han hadde jo ikke så lenge igjen - trodde vi.

Såret på halen grodde og bortsett fra at han ikke kunne hoppe opp på stoler etc, men måtte klatre så merket vi ikke noe til at Baltus var syk.

Når jeg ble syk så fikk jeg verdens fineste sofavarmer, som kunne ligge helt stille og male i timesvis for å holde meg med selskap. 

Det kom et nytt "problembarn" i hus i 2020. Mille - en livredd liten sort ting som syntes ALT var skummelt. 

DET har gått over. Mille er fortsatt ikke glad i å bli løftet, men nå er det i alle fall ikke helt panikk. Men støvsugere og alt annet som bråker er godkjent - eller... Ikke andre hunkatter. DET vil ikke Mille ha noe av her i huset. HUN skal være eneste dama. 

Så når vi fikk to gravide damepuser på korttidsopphold så dro Mille på tur... Men Baltus godtok det også! Selv når Smula ble igjen til etter at kattungene var født!

I påsken fikk Baltus plutselig litt avvikende oppførsel. Han ble sint på stolen sin, freste til ting han ikke likte lukten av - og la seg til å sove på merkelige plasser. Han viste ikke tegn til mer smerter, men ville ikke lengre ha kos i sofaen, eller komme opp i fanget.

2. påskedag hadde vi "åpent hus" med vaffelsteking i sola. Baltus startet dagen med entrecote til frokost. (Gulost og rått kjøtt = favorittmat!) Og det gikk ned en halv entrecote i full fart. Så var det ut i sola og kose seg - og det ble vafler med brunost fra ALLE som var innom. Vi håpet at "hva det nå var" hadde snudd.

Men når kvelden og natta kom, så så vi at det hadde det ikke. Så i går måtte vi ta den tunge avgjørelsen at det - tre år på overtid - var på tide at Baltus fikk slippe. Baltus var helt rolig i bilen - han satt i en bag i fanget mitt hele veien - og også hos veterinæren. Han malte mens han fikk kos - helt til han sovnet.

Veterinæren hørte en bilyd på hjertet som nesten overdøvet hjerteslagene, han hadde kreft, nyreproblemer og problemer med skjoldbrusk-kjertelen - men likevel var han en fornøyd katt hos oss de 4.5 årene vi var så heldige å få være Baltus sin familie.

Han kommer til å bli savnet - ingen som maser etter ost hver gang vi åpner kjøleskapsdøra, ingen som alltid går i bena på oss rundt huset, og ingen som vil sove middag på meg når jeg slumrer på sofaen. 

Men det viktigste for meg er at Baltus tross alt fikk fire fine år hos oss - etter den vonde starten han hadde.

Nå er Bamse igjen - og han leter etter Baltus over alt. Det gjør nok også Mille og Milo - som ikke ville komme inn i går kveld.

Katter setter dype spor i hjertene våre. Og ALLE mine katter - unntatt den aller første - har vært katter som andre ikke har villet ha lengre. Og likevel har de alle blitt kjære medlemmer av familien. Uten Kattens Vern Molde hadde disse - og mange andre som både jeg og andre har hatt gleden av å bli kjent med opp igjennom årene - vært dømt til et liv uten noen som bryr seg om dem, uten mat og med skader og smerter som ikke ville blitt sett og gjort noe med.

Nå håper Baltus og jeg - og alle de andre som har vært innom her siden Kattens Vern Molde startet opp (Og det er langt over 50 katter!) at alle som Baltus og de andre kattene har berørt med sine historier har lyst å bidra med noen kroner til organisasjonen som sørget for at Baltus i alle fall fikk noen gode år - og at MANGE andre katter har fått hjelp.

Vi håper også at det kan bidra til at flere melder fra om de ser dyr som ikke har det bra, og at de som har dyr passer godt på de alle sammen!

Kattens Vern Molde trenger også alltid nye fosterhjem, for kortere og lengre tid. Kan du være fosterhjem? Ta kontakt med meg - eller med Kattens Vern Molde direkte. 

Alle monner drar! 

Vil du heller støtte innsamlingen via vipps kan du gjøre det til 98768 - merk gjerne overføringen med Baltus.

På vegne av meg, Baltus og alle pusene som har vært innom her i årenes løp - tusen takk for at du hjelper oss å hjelpe!