Nå har vi endelig kommet dit at mor får behandling i Tyskland! Hun har vært gjennom 4 av 7 behandlinger nå, og hun tåler de ganske bra! Så langt har hun ingen bivirkninger og i mine (Albina, hennes datter) ører høres hun og ser hun ut som den gamle seg igjen😊 det er så godt å se mamma være mer seg selv igjen❤️

Den viktigste behandlingen (Car-T) får hun fredag 27.01 og etter det kommer hun hjem for sin vanlige behandling her i Norge. Hun drar så tilbake om 3-4 uker for en ny syklus med behandlinger. Forhåpentligvis vil disse to syklusene være nok til å enten kurere henne for kreften, eller sette den tilbake kraftig slik at kroppen ikke blir belastet av den store tumor byrden og at hun kan få leve så normalt som mulig og så lenge som mulig. 

Vi har også åpnet en ny spleis. Dette da det vi har fått samlet privat, lån og via spleis, kun så vidt klarer å dekke denne første syklusen med behandlinger. Vi ser oss derfor nødt til ydmykt be om hjelp for den siste lille innspurten, slik at vi kan hjelpe mamma med å slå dette beistet❤️

Tusen hjertelig takk for at dere har fulgt oss så langt! ❤️

Snart nærmer det seg slutten på denne spleisen, men reisen har ikke startet enda! 

Cellegift kurene er hun ferdig med, og er kun på en form for vedlikeholdsbehandling nå. Hun har dessvere for dårlige blodprøver til å kunne gå gjennom begge vedlikeholds medisinene hun egentlig skal ta og får bare benyttet seg av en av de. Håpet er at behandlingen i Tyskland også hjelper til med blodplate produksjonen, i tillegg til å styrke immunforsvaret, som har tatt skade av cellegiften, slik at kroppen kan bekjempe kreften fra alle hold! 

I januar starter mamma sin første behandling i Tyskland, og bare med tiden får vi vite hvor effektiv den er. 

Sitter på mobilen omtrent hver time (om ikke oftere) og ser donasjonene tikke inn stadig vekk. Vi har snart fått inn 9% av innsamlingsmålet på 1,5 dag! Det er helt utrolig! 

Jeg har ikke ord for hvor mye det betyr for meg og vår familie at så mange mennesker ønsker å støtte oss gjennom denne ferden❤️ Selv om det er tøft å være pårørende, klarer jeg i dette momentet ikke å føle noe annet en stolthet. Stolhet over hvor stort nettverk av mennesker vi har rundt oss som ønsker å hjelpe oss gjennom dette og stolhet over fremmede som har så stort giverhjerte❤️ uendelig mange takk for hjelpen❤️

Noen ord fra mamma som sitter her å ser meg skrive dette og det er: 

Jeg setter utrolig pris på at det er så mange som bryr seg og er villig til å donere. Det gir meg håp om at jeg får en real sjanse for å bekjempe dette. 

Tusen hjertelig takk til hver og en av dere, fra hele mitt hjerte!

Vil også legge til at vi kommer til å oppdatere her med veien videre. Mamma starter første fase av behandlingen når siste kur er ute av systemet, slik at sykehuset kan få et så rent resultat som mulig av alle blodprøver.

Altså!! Hallo! vi blir helt overveldet av denne responsen! Det tikker inn meldinger fra nært og langt, kjente og ukjente. Det er utrolig rørende å se alle deres engasjement og omtenksome meldinger. Tusen hjertelig takk for alle bidrag❤️