Hei alle fantastiske mennekser der ute. Dere er helt rå! Her er en melding fra en Englepappa. 

Da vi opprettet denne spleisen tilbake i Januar hadde vi ikke sett for oss at det skulle være så mange der ute som ville være med å bidra. Tusen takk alle sammen. 

Her kommer en sen men liten oppdatering. 

I dag er det et halv år siden Dennis sovnet på mammas bryst for siste gang. Tiden etter dette har vært... Ja hva skal man si, ubeskrivelig på mange måter.

For å sette ting litt i perspektiv: 

22. Desember ble Mia innlagt på rikshospitalet til overvåkning. 

09. Januar ble tvillingene Emma og Dennis født. 

12. Januar sa vi farvel til Dennis.

24. Februar flyttet lillesøster Emma, Mia og jeg fra Rikshospitalet til Nyfødtintensiven på Drammen sykehus.

1. Mars gjennomførte vi en begravelse for Dennis. En utrolig tung og tårevåt, men også verdig dag. 

21. April flyttet vi fra Drammen sykehus og hjem, med videre oppfølging fra sykehuset digitalt.

25. April var termin for når tvillingene skulle blitt født. 

10. Mai hadde vi siste digitale oppfølging fra Drammen sykehus. 

Nå er lillesøster Emma over et halvt år. Hun vokser og spiser som hun skal, og ligger nå på fanget mitt og smiler.

Det å kombinere gleden over alle fremskrittene Emma har gjort, med sorgen over å miste Dennis er det som gjør at det er vanskelig å beskrive. Det å si at dager er gode, eller vanskelig blir alt for vidtspennende. En dag kan inneholde så veldig mye mer, både av det som er godt og det som gjør vondt. 

Men før denne dyslektikeren av en pappa skriver seg bort i å forsøke å skrive til dere hvordan vi har det. Her er hvordan det har gått med SPLEISEN:

Da spleisen ble avsluttet 31. Mars hadde hele 275 givere vært inne og gitt svimlende 91.600 kr. Noe som er helt vilt!

Vi snakket med lederen for nyfødtintensiven på Riksen for å rådføre oss om hva de tenkte pengene burde gå til, ettersom dette ble mye mer enn en liten oppmerksomhet eller en fruktkurv til pauserommet. 

Det vi fikk til svar, var at det var vi som hadde vært foreldre på avdelingen, og derfor var "eksperter" på hva avdelingen trengte. 

Det første vi gjorde var å ta kontakt med BOHUS. Grunnen til dette er at når man  blir foreldre til noen som er så små at de må bo i en kuvøse med slanger og ledninger, kan man ikke ta med seg barnet sitt dit man er. Dersom man vil tilbringe tid sammen med barne er dette enten stående eller sittende ved siden av denne kuvøsen. Når barna blir så store og sterke, at de tåler å bli flyttet ut av kuvøsen, har de det best når de kan ligge på foreldrenes bryst, helst i timesvis av gangen. Da bør man sitte godt som forelder. Jeg vet ikke selv hvor mange timer det har blitt til sammen, sittende i en sliten stressless med ei litta tulle på brystet, mens man prøver å ikke tenke på at man blir sulten, eller må tisse. 

Så vi spurte BOHUS om et tilbud på gode stoler, og det fikk vi. 

BOHUS og EKORNES syntes dette var en god sak, og ble med på spleiselaget. De leverte 10 stresslesser med puff, ferdig oppsatt utenfor avdelingen tirsdag 4. Juli. Til stor glede for både foreldrene og de ansatte på avdelingen. Disse 10 stolene hadde natuligvis en høyere verdi enn pengene vi samlet inn, så vi takker også BOHUS og EKORNES for at de ble med på laget. 

Her prøvesitter Emma og Mia stolene som er levert på Nyfødtintensiven. 

Her er bilde av de gamle stolene som nå har blitt flyttet ut av avdelingen. 

I tillegg til stoler har vi kjøpt inn bøker og penner som kan deles ut til foreldre som får små og syke barn, og tilbringer mye til på sykehus. 

Vi fikk selv en skrivebok dagen etter tvillingene ble født. Den har betydd mye for både Mia og meg, da det har vært en mulighet til å skrive ned tanker, følelser, spørsmål osv. Mia brukte den som en dagbok, for å kunne skille dagene fra hverandre, og ikke glemme. Jeg brukte den til å "lufte hode" og skrev når ting var vanskelig og tøft. Det var en befrielse der og da, å kunne skrive noe, istedenfor å bare ha de vonde tankene i hode. Jeg skrev også ned talen jeg holdt i dåpen til Dennis i den boka. Den boka har vi tatt godt vare på, men jeg har enda ikke orket å åpne den. 

Jeg visste ikke, når vi fikk den boka, at den ville bety så mye. Derfor tenker vi at flere foreldre burde få denne muligheten. 

Her er et bilde fra vår egen bok. 

I går 11. Juli, var Emma, Mia og jeg på besøk på avdelingen og leverte 150 av 200 hardpermede skrivebøker og penner. Disse får avdelingen mulighet til å dele ut til foreldre som trenger dem. 

Jeg ser nå at denne oppdateringen ble mye lenger enn jeg hadde tenkt, men sånn er det. 

Avsluttningsvis vil jeg bare si tusen, tusen takk til alle som har vært med på spleisen, som har tenkt på oss og brydd seg, og vært der for oss. 

Gaven som er gitt av alle dere til Nyfødtintensiven kommer til å bety mye for mange i lang tid fremover. 

Hilsen Eivind.