Ali Farah døde i Somalia i august og Shadia mistet pappaen sin. På mange måter mistet Shadia den pappaen Ali egentlig skulle være 6. august 2007 i Sofienbergparken, da han ble hardt skadet. Det endret livet for Shadia, Ali og Kohinoor for alltid. 

Ingen vil noen gang vite hvordan utfallet ville blitt om han hadde fått raskere behandling på Ullevål sykehus, men det er nærliggende å tro at den lange tiden som gikk med hjerneblødning, før han fikk omsorg og hjelp, fikk videre konsekvenser for hans fysiske og psykiske helse. 

En annen ting er skaden Ali og famillien fikk både psykisk og fysisk av den uretten han og familien ble utsatt for. I stedet for ro og empati som familien kunne trengt. 

Den påkjenningen kan ingen av oss fullt ut forstå eller kjenne på kropp og sjel.

Nå skal Shadia gå videre i livet sitt uten faren sin. På vegne av flere har jeg tatt initiativ til denne spleisen og oppretter et fond til Shadia sånn at hun kan få støtte til utdanning eller andre ting som er viktig for henne på sin vei inn i voksenlivet.