Kjære alle sammen som støtter oss. Her kommer en oppdatering.

ØKONOMIEN:

Pengesituasjonen er fortsatt vanskelig. Det er kun takket være dere som donerer jevnt og innimellom at vi klarer å holde dette gående, dvs. at vi klarer å forsørge kattene vi har og betale dyrlegeregningene. Purringer kommer innimellom og vi betaler ned regninger fortløpende som kontoen tillater det. Nå som vi kun har to avtaleklinikker å benytte oss av, hvor prosentene også er betydelig lavere enn vi har vært vant til, påvirker det også

BRAKKA:

Vi har fått en bedre oversikt over tilstanden på brakka, og den er at hele ytterpanelet helst burde skiftes da det er skader og råte i panelet flere steder. Den trenger også isolering, asfaltplater og nytt panel. Vi har vært i kontakt med ulike personer og firma, som dessverre ikke har gitt noen resultater. Lian Trevare på Kyrksæterøra har gitt oss tilbud om å komme å se på noen vindu som vi kanskje kan få. Vi skrev både et innlegg som vi publiserte på Facebook og nettsiden vår ang. problemet med Storbrakka vår. Vi lagde også et nytt oppdrag på MittAnbud.no som dessverre ikke har ført fram noe. De siste ukene har det vært mindre nedbør, noe som har vært heldig. Da klarer brakka å holde på varmen og lekker ikke like ille, så foreløpig bor kattene fortsatt der.

Et annet problem som har oppstått er mangel på oppbevaringsplass for utstyr på Kyrksæterøra. Det måtte ut av garasjen det har stått i og opptar nå den ledige, lille karantenebrakka vår. Denne må kattene i Storbrakka flytte inn i når Storbrakka (forhåpentligvis) repareres. Så vi trenger nå også egentlig et lite uthus for oppbevaring. Hmm...

KATTENE:

Siden sist har det skjedd enormt mye. Korfu har gjennomgått operasjonen sin og det gikk kjempebra. Veterinæren var snill og sparte oss 13 000-15 000,- ved å ta røntgenbilder i stedet for CT. 

Vi har så langt i år hatt 55 adopsjoner og nylig ble katt nr. 700 i PiH's historie adoptert! Det er utrolig stort mht. at vi hele veien har vært en liten organisasjon driftet av bare 1-2 personer. Det viser bare hvor mye man kan få til om man virkelig vil.

Vi har også tross åpenheten om problemene våre hatt utrolig stor pågang med henvendelser om å hjelpe katter her og der. Det skjer ironisk nok alltid når vi går ut med at vi har inntaksstopp, sprengt kapasitet, dårlig helse og eller og dårlig råd. Og noe av det vanskeligste å stå i når man driver med dette er å si nei. Når det er så stor mangel på folk som gjør noe, er det ekstremt vanskelig å begrense seg. Man føler liksom på et umenneskelig stort ansvar som man ikke har. Altså, vi har ikke noe større ansvar enn noen som helst andre til å hjelpe dyr i nød. Likevel er det vi som sitter igjen med følelsen av å svikte dem om vi sier nei. Det er vi som føler vi har liv på samvittigheta.

Mens det holdt på å gå varmt fikk vi enda en telefon som ikke kunne kommet på et dårligere tidspunkt. Det har åpnet seg en stor mulighet til å redde en koloni vi har forsøkt å berge tidligere. Vi så ikke annen utvei enn å hive oss på saken da det brått ble så kaldt at vi visste at disse kattene kunne fryse ihjel fortløpende. På et par uker er det reddet 19 katter. Når vi har klart å berge denne kolonien, er det de siste kattene som får inntak hos oss en stund, fordi å råde over 80 katter er mer enn nok for to personer allerede. Dette er også skummelt, fordi inntak av nye katter er noe av det som motiverer folk til å donere til oss. Det er en vanskelig balanse.

Snart er spleisen over og vi når nok ikke målet vi prøvde på, men vi er veldig fornøyd med hver eneste krone som kommer inn. Det betyr alt for oss og de vi hjelper. Vi kommer til å trenge absolutt alt vi kan få fremover skal vi fortsette å klare dette. 

Hjertelig tusen takk, alle sammen som har bidratt! <3