Støtt Kristoffer Moan med familie i deres kamp for beiteretten - og sitt livsverk.

Kristoffer Moan har drevet med sau helt siden han flyttet hjem til Leksvik for å overta farsgården Moan i 2011. Han satset stort, og bygget seg nytt sauefjøs, og har siden drevet med 300 vintefora sau. Gårdsdriften har senere utviklet seg med besøksseter og ammekuprodusksjon. Kristoffer med familie er også sentrale i svært mye av det som ellers skjer i Leksvik, enten det er snakk om kultur, idrett, frivillighet eller organisasjonsliv.

Sauehold er ryggraden i gårdsbruket på Moan, muliggjort av de fantastiske utmarksressursene som finnes i Leksvik. Her i bygda har generasjon etter generasjon tatt i bruk utmarka for verdiskaping og matproduksjon. Lam som har vokst seg store i utmarka er tilnærmet heløkologiske, og det er dyrevelferd og bærekraft på sitt beste.

Men ikke alle er glad for sau i utmarka, og noen kan godt tenke seg å slippe forpliktelser om gjerdehold. Kristoffer Moan ble derfor stevnet for jordskifteretten av en grunneier som mente at Kristoffer ikke hadde beiterett på hans utmarkseiendom.

I Leksvik har streifbeiteretten rådet, og er lagt til grunn for utmarksbeiting. «Streifbeiterett» innebærer at så lenge beitedyr slippes i utmark hvor eieren har beiterett, kan dyrene likevel streife fritt i all den fantastiske utmarka som Leksvik har å by på. Beite- og sankelaget har i samarbeid med kommune og grunneiere laget sperregjerder som skal holde beitedyrene i utmarka.

Til mange sin store overraskelse fikk grunneieren medhold i jordskifteretten, og domsavsigelsen gjør det videre klart at streifbeiteretten ikke gjelder i Leksvik. Kristoffer ble også dømt til å betale saksomkostningene for alle parter.

Allerede en uke etter dommen har samme grunneier gitt en annen beitebruker varsel om å fraskrive seg beiterett på dennes grunn med 5 dagers frist. I verste fall kan også flere grunneiere, med bakgrunn i dommen, gå til sak mot beitebrukere. Skulle det skje vil det kunne avslutte all beiting i utmark i Leksvik.

Det har vært, og er fortsatt er sterkt sauemiljø i bygda. Og utmarksbeiting med streifbeiting er selve grunnpilaren. Blir denne dommen stående kan det fort bli starten på slutten for saueholdet i Leksvik. Mye flott kulturlandskap vil bli til kratt og skog.

Men saken angår ikke bare oss som bor i Leksvik. Hvis streifbeiteretten vi har lagt til grunn i generasjoner, virkelig er så svak. Så kan det være skjebnesvangert for beitenæringa mange steder i landet – hvis dommen blir stående.

Kristoffer var langt nede etter domsavsigelsen i jordskifteretten. Selve livsverket er truet, og den stolteste matprodusent vurderte å gi opp hele gårdssatsingen i Leksvik. Men vi trenger Kristoffer i landbruket, og som fortsatt ildsjel i lokalsamfunnet vårt. Og derfor trenger vi at Kristoffer tar saken videre til lagmannsretten. Domsavsigelsen i jordskifteretten var basert på vurderingene og konklusjonene til en enkelt dommer, og lagmannsretten kan komme fram til et annet resultat.

For blir dommen stående, er det mange sauebønder som ser mørkt på en framtid i næringen. Men Kristoffer er allerede påført store utgifter i en sak som angår så utrolig mange. Og ingen burde bli påført hundretusener i utgifter i en sak man tar på vegne av fellesskapet. Derfor vil jeg oppfordre alle som er glad i beitedyr, og miljøvennlig matproduksjon basert på utmarksressurser, om å bli med på en spleis for å støtte opp om denne saken. Alle bidrag vil gå til å dekke faktiske saksomkostninger for å få prøvd saken videre i rettssystemet.

Det er vel ingen person som jobber så mye, for så mange, for så lite – som Kristoffer Moan. Nå håper vi mange kan bidra til at Kristoffer får prøvd saken i lagmannsretten.

Initiativtakere:

Bjørnar Buhaug (Leksvik), Brage Syrstad (Meldal), Grete Storli (Leksvik), Per Morten Hoff (Røros), Ole Petter Berget (Vinstra), Kjell Erik Brandstadmoen (Ringebu)