Som venner av familien Kværnøy Falnes (mamma Vanessa, pappa Christian, storebror Casper og lillesøster Cerine ❤️) har vi i lange tider ikke visst hva godt vi kan gjøre for familien. Det er vanskelig at noen man er glad i har det vanskelig uten at en kan avhjelpe i særlig grad enn å være tilstede, støtte og validere. Derfor har jeg lenge hatt lyst til å opprette denne spleisen. 

Verden raste i juli 2022 for familien Kværnøy Falnes fra Skudeneshavn når Cerine (da 2 år) fikk diagnostisert leverkreft med spredning til lunge. Responsen på behandling var ikke særlig god i starten og familien ble splittet, hvor Cerine måtte være på sykehus og bror Casper måtte sjonglere å være hjemme eller hos besteforeldre. Foreldre har byttet på å være hjemme med Casper og på sykehus både i Haugesund og Bergen. Det skulle gå nesten et år før familien fikk være samlet hjemme. 

Cerine fikk en åttendedel av mormors lever i februar 2023 og svulstene på lungene var mirakuløst nok borte etter en lang vei med mye cellegift og alle dens bivirkninger. Hun har hatt utallige infeksjoner. På tross av at behandlingen når sitt endepunkt høst 2023 vil Cerine måtte gå på immundempende medisiner hele livet. Livet vil være annerledes for familien lenge, lenge, lenge. Traumene familien har opplevd og redselen de har kjent på og kjenner på daglig er ikke til å sette seg inn i for familier som ikke har opplevd lignende. 

Det har vært litt av en berg-og-dalbane. Mens Cerine har hatt sine utfordringer knyttet til kreftbehandling har foreldre kjempet mot et system som det virker som ikke ønsker dem vel. Man skulle trodd at i velferdsstaten Norge skulle det være trygt både økonomisk, emosjonelt og på andre måter når man havner i livets største krise. Det er dessverre ikke tilfellet. 

Siden far var utsatt for en arbeidsulykke en stund før Cerine ble syk og fikk omskolering, hadde han derfor ikke rett på pleiepenger når Cerine ble syk. På grunn av prematur fødsel var det heller ingen forsikringspenger å hente fra barneforsikring. Likevel kunne ikke far jobbe, fordi han må ta seg av barna og familien som helhet. I en økonomisk vanskelig tid fra før, blir det ekstra tøft økonomisk når all inntekt er mors pleiepenger og fars AAP. Far kan ikke ta arbeid som krever at han reiser jorda rundt i ukesvis og dermed begrenses mulighetene for arbeid i hans yrke veldig. 

Storebror Casper har også økende utfordringer etter at han har blitt sjonglert fra hjem til hjem når resten av familien har vært på sykehus. Han trenger at mamma og pappa får litt overskudd snart ❤️

Legene i spesialisthelsetjenesten har skrevet anbefalinger på at kommune bør kunne tilby familien avlastning på et timeantall nær 50 timer i uken. Kommunen tilbyr da 14 timer. Familien klager kommunens vedtak til statsforvalteren. Hos statsforvalteren får ikke familien medhold. Familien har brukt drøssevis med penger på advokat etc i forsøket på å få forståelse for en tøff situasjon. Psykisk helsehjelp for utslitte foreldre er heller ikke så enkelt å få, det krever også sin kamp. 

Som venn av familien (vi ble kjent på Haukeland sykehus mens våre barn var i kreftbehandling sammen, hvor både små og store har fått venner for livet) - syns jeg det er forferdelig å se belastningen familien står i over tid. Det er ingen hjelp å få, men den umenneskelige situasjonen å leve i vil ingen ende ta. Det er vondt å se hvor slitne samtlige av de er og man vet ikke hvordan man best kan hjelpe for å lette noe på situasjonen. 

Pengene på spleisen vil gå til å gjøre en vond situasjon kanskje et lite hakk bedre. Familien står fritt til å bruke pengene på hva enn familien har behov for. 

Klem fra familien Lunde Eikeland, med superhelt Tomine i spissen.