Mamma, en over gjennomsnittet sprek og god dame på 58 år, ble mandag 6. november hentet i ambulanse i Kristiansund og fraktet videre i helikopter til St.Olavs samme dag med akutt og alvorlig hjernehinnebetennelse. 

Fredag var vi på biltur, lørdag passet hun barnebarnet, søndag gikk hun tur med en venn og i løpet av natt til mandag smalt det uten noe særlig forvarsel. Det som sannsynligvis har startet med en ørebetennelse på søndag har i løpet av natten funnet veien videre til hjernen. 

Tilstanden er kritisk og det jobbes nå døgnet rundt med livredning. Hun har et stort team med dyktige mennesker rundt seg, men de kan ikke garantere at det går bra. Trykket i hjernen er høyt, og det må ned. Per nå ligger hun i respirator og sover tungt.  

Vi har vært i Trondheim siden tirsdag og jeg blir i Trondheim så lenge jeg må. Siden legene jobber "halvtime for halvtime" og det fremdeles er veldig uavklart hva som skjer er det ikke aktuelt å dra hjem nå. Det siste jeg vil er at hun skal være alene hvis hun våkner, eller at jeg er 4 timer unna hvis dette ikke går bra.

Å snu opp/ned på hverdagen har vært en selvfølge i denne tiden, men det er både kostbart og krevende, med en datter på 1 år som også må tas vare på oppi alt. Jeg vet at mamma har mange som bryr seg om henne, det har også alle meldingene som har tikket inn de siste dagene bevist. Det setter både jeg og mamma så uendelig stor pris på. ❤️

Jeg blir her så lenge jeg må uansett, men jeg håper med denne Spleisen at det kan bli litt lettere. Hvert minste bidrag hjelper, og pengene går utelukkende til hotell og opphold her i Trondheim, og eventuelt til det mamma måtte trenge av stell hvis hun våkner. 

Takk for at du tok deg tiden til å lese gjennom. Jeg lover å prøve å holde så oppdatert som mulig.

Tusen takk ❤️