KAN DERE HJELPE OSS SLIK AT VI KOMMER TIL NORGE?

Mitt navn er Jarle Tonning, jeg er 78 år og norsk statsborger, jeg har blitt blind de siste årene og derfor skriver barna for meg og svarer de ulike på engelsk. Jeg kom for første gang til Filippinene tilbake i 2000 hvor jeg traff moren til mine 9 barn, og ja jeg er glad i alle mine barn som nå er i alderen 9 til 20 år, jeg er også stolt av dem. Alle mine barn har norsk personnummer og norske pass. De tre yngste må nå fornye sine norske pass.

Vi hadde et svært bra liv på Filippinene inntil sommeren 2020. Vi hadde som dere Covid 19 på besøk på den tiden, men her nede var mer eller mindre alt nedstengt. Vi hadde et strev for noe så enkelt som å gå på butikken under lange og strenge portforbud. Min skjebne ble beseglet ved at NAV hadde sendt meg et brev som var datert 28. april 2020. Brevet mottok jeg lenge etter dette da posten ikke fungerte under pandemien.

I brevet fra NAV kunne jeg lese at nesten 2/3 deler av trygden min forsvant (den gang kunne jeg enda lese og skrive), jeg hadde mistet barnetrygden for alle 9 barna og hustru tillegget forsvant også fordi jeg var bosatt utenfor EU. Der satt jeg og tenkte som en gjennomsnitts fornuftig nordmann; hva gjør jeg nå? 

Jeg har forsøkt det meste mot det offentlige Norge som steller med slikt, gang etter gang, år etter år, men svaret blir det samme, om de ulike etater i det hele tatt besvarer mine mange henvendelser. Ingen kunne gjøre noe som helst. Der satt jeg med de 9 barna og en hushjelp jeg til sist ikke klarte å betale. Det ble verre og verre og til slutt måtte jeg selge bil, inventaret og annet vi hadde for å brødfø barna og sørge for at de fikk skolegangen sin. Vi hadde etter brevet fra NAV 14.000.- kroner å leve for. Det er bra for en familie med 2 barn her nede, men ikke som meg med 9 barn.  

Hadde jeg visst om denne endringen som kom i 2020 så hadde jeg tatt med meg barna og dratt til Norge før dette ble en realitet, men der stoppet det også opp da vi ikke hadde muligheten til å få ordnet med papirene som trengs for å forlate Filippinene, ei var flyplassene åpne.

Nå prøver jeg via spleis og håper noen hjelper oss med de midler som trengs for å komme ut herfra, samt for reisen til Norge. Vi ønsker oss til Stryn dersom kommunen gir oss muligheten til å bosette oss der. Videre håper vi at ambassaden bistår oss med det som trengs av dokumenter for utreise fra Filippinene.

En stor takk til alle som har hjulpet oss og de som nå hjelper oss i en svært vanskelig tid.

Hilsen Jarle Tonning