Det sitter ikke dypt og be om hjelp men det sitter meget dypt å måtte gå inn i seg selv og åpne seg som jeg nå må gjøre. Men veien til en løsning er blitt ting og lang å gå da alt er prøvd. Men jeg trenger hjelp for at jeg og mine barn skal kunne få tilbake en verdig og normal hverdag, uten bekymringer for morgendagen. 

korte trekk: i flere år har jeg bodd uten flere av mine barn i utlandet pga jeg fødte en primatur baby i 2017. Siden da frem til mars 2022 har jeg mer eller mindre bodd ufrivillig i et meget vansklig forhold og ikke hatt mulighet eller lov å ta barnet med meg til Norge som er mitt fødeland(etnisk norsk) siden landet har lik lov som norge. Felles barn kan man ikke flytte ut med uten den andres foreldre samtykke. 

mars 2022 kunne jeg flytte hjem til norge og bosatte meg med mine 4 barn i ey vakert avsides sjåhavgap i trøndelag. Hvor jeg startet i det små med traumabehandling og litt i jobb men sto på vent på aap, pga egen helseutfordringer, med ptsd, påvist nervecelleskader, fibromyallergi, og mulig systematisk sklerose. Alle tenner i overkjeften er blitr døde, råte av kjevebetnnelse pga nervecelleskader. tettebloårer og åreknytte på beina. Kan ikke bruke sko uten blodtilførsel stopper til beina. 

derimot var lovnaden om å flytte med minste barnet lovpålagt samvær med fars familie.  Første samvær skulle være påsken 2023. Jeg og 3 barn reiste derfor til et hus som er ok for en kort periode men ikke beboelig over tid pga ikke isolasjon, noen ødelagte viduer, ikke innlagt toalett eller dusj. Og generest som en dårlig hytte standar. 

planen var 2 uker der så tilbake til vårt nye boplass i trøndelag, hvor et barn var på påskefeire hos vennine og skole og videre utredning og vent på aap. 

men slik ble det ikke. 2 dager før vi skulle kjøre hjem ble jeg stoppet i trafikkkontrol hvor en såkalt drugtest viste spor av amfetamin( jeg er 46 år og aldri i mitt liv brukt noen form for narkotiske stoffer) 

jeg stresset ikke med dette da det utført blodprøve og urinprøve, (jeg bruker 1 stk pretremadol ved leggetid pga smerter) men jeg ble litt stresset pga de sa det ville ta 2-3 uker før lab svar da landet har vare 1 opratov lab pr daga dato. 

og jeg fikk det man kaller kapa altså man har ikke lov å forlate landet før lab svar forligger da man er skyldig til det motsatte er bevist, så både førerkort og nummer på min Norske bil ble fratatt. 

jeg kontaktet skole pg var ærøig pg sa akkurat hva hadde skjedd og fikk høre jeg ikke skulle stresse men vente  

etter ukene gikk kom det intet svar og jeg fikk hentet barnet som var på ferie hos vennine og satt barna inn i skole her i påvente av svar fra lab. 

uker og mnd gikk. Og det tok hele 7 mnd før svar fra lab kom og en rettsak fikk satt at jeg hadde ikke noen form for narkotiske stoffer i blod eller urin, førerkortet ble gitt tilbake i november 2023. Skilt på bilen ble ikke så enkelt, selv om dommen var sagt og lab svar gitt. For der kom en ny lov fra landet at biler over 6 mnd i landet må omregisteres til landes skiltplate. Nye problem nye utgifter med å få bilen importert 

i disse mnd har jeg mistet, leiligheten, alt av møbler og innbo, klær,leker alt vi eide og hadde. Mistet retten på sosialstønad i vent på aap, aap kom avslag nå i februar etter jeg etterlyste saken da det er 1 år siden jeg søkte og ba om rettningslinjer og krav for å få utrednign her hvor vi er. 

jeg har søkt før jul om hjelp av nav for å kunne reise hjem med mine barn slik at jeg kan starte en normal og et verdig liv igjen, men avslag, har påklaget. Har påklaget aap, har bedt ambasasse og svolit og udi om bistand men ingen hjelp og få. Jeg har inhen familie nettverk som kan hjelpe. 

barna går pr dags dato på skole, men skolen her nede er dårlig og jeg vil barna skal ha norsk skole og norsk utdanning, barna har ikke krav på fastlege og siden desmber har det gårt i ett med , streptokopper, lungebetennelse, ørebetnnelse med sprukket trommhinne som ikke gror, 

egen helse er så ille at jeg har behov for bistand enkelte dager med av og påkledning pg da trenger jeg ikke snakke hvordan er dobesøk er når det er utedo. 

vi vil hjem til Norge, en økonomi jeg ikke får til da jeg kun har barnetryg som inntekt og den dekker kun mat. Den gir ikke rom for hverken kostnad for reise hjem, eller det faktum at jeg må ordne ny leilighet hvor det igjen kreves depsoitum og husleie, 

så det vi trenger er å sikre nok midler til å kjøre hjem, ordne ny boplass for så å skaffe alt nytt igjen, men det viktigste er å komme oas hjem så jeg kan ta tak i det andre. 

alt av info kan dolumenteres. Både dom ang labsvar, søknad hos nav, svslag, kominikasjon med ambassade ets. 

helsa mi er såpass dårlig, og hverdagen er smertefull, og uten lege og riktig hjelp er jeg redd jeg ender opp i rullestol om ikke værre uten å ha sjangse gi barna det de trenger