Det ble suksess- men ikke som ventet
Tusen takk for ditt bidrag til Mental Helse, du bidro til å samle inn nesten 25 000.- kroner. Det er langt over hva jeg forventet!
Fjellturen gikk ikke helt som planlagt. Det kan ha sammenheng med at ambisjonene var helt crazy.
Jeg kom meg opp på fjellet 2 ganger samme dag, og er nå med i en eksklusiv klubb med 2 medlemmer som har gjort dette.
Everestingen (8848hm) ble stoppet av parkvaktene som ikke tillot ferdsel på toppen etter tussmørke, jeg måtte snu på 3800 meter andre gangen. Men det ble da 8000hm allikevel. For å få godkjent Everesting Challenge måtte jeg helt opp på toppen andre gangen.
Jeg startet fra Hilo kl 0100 den 30. april, var på toppen 4205 m kl 0900. Turen ned gikk rimelig kjapt med et snitt på 50 km/t. Andre tur fra Hilo startet kl 1200 og endte opp på 3800 m kl 1930. Turen ned gikk i mørke og tåke/regn og tok litt lengre tid, avsluttet i Hilo kl 2230.
Veien opp til toppen er 7 mil lang og stiger hele tiden. Det er veldig bratt på slutten, og gruspartiet nær toppen tærer på kreftene.
Første tur opp gikk greit, og jeg merket ikke høyden spesielt mye. Jeg undervurderte været og ble rimelig kald i en periode med 3 pluss, motvind og regn. Når sola kom opp ble alt bedre.
På andre tur var varmen en utfordring, med over 30 grader de første 4 timene. Det gikk rimelig greit de første 5 mila, før den bratteste delen. I bratta ble det en kamp mot tyngdekraften, og jeg manglet mist 2 lettere gir for å få flyt. Gruspartiet kjentes ut som det var vertikalt, og løsgrusen hadde samlet seg i hauger. Måtte bite i det sure eplet å trille sykkelen den aller bratteste rampa på 19%. Siste biten på asfalt ble max-innsats for å rekke lengst mulig opp. Kona hadde parkert bilen på den øverste parkeringen og meldte at såpass fikk jeg klare.
Da jeg stoppet og tok av meg briller og hjelm åpenbarte det seg en stjernehimmel som var helt sinnsvak. Det var akkurat som å stå inne i himmelen!
Det ble også veldig kaldt da solen gikk ned. Jeg tok på meg alt av klær men det ble tannhakking og skjelving nedover allikevel. Hjelper lite med klær når en er utmattet og det er nedoverbakke og 1 grad pluss.
Fikk varmen tilbake i lavlandet selv med tåke og regn.
Var veldig skuffet over å måtte bryte av Everesting forsøket. Det gikk over etter hvert, og nå er jeg stolt og fornøyd over hva jeg klarte.
Jeg er mest stolt og fornøyd over all støtten underveis og pengene som Mental Helse kan bruke i sitt viktige arbeid!
5 fingre for 5000 hm
På toppen av Mauna Kea
3D modell av bakken