Zarina Saidova har bodd i Norge og kalt dette landet for sitt hjem i 19 år. Her har hun tatt sin utdanning, blitt en prisvinnende illustratør og grafisk designer og startet eget forlag. Hun er en datter, søster, kjæreste, kollega og en venn.  Men nå står hun og hennes mor overfor en sinnssyk urettferdighet: Vedtak om utkastelse før 1. mai, som er en endelig avgjørelse fra UNE"

ZARINAS HISTORIE

13 år gamle Zarina kom til Norge sammen med moren hennes som asylsøker. Den dagen i september 2005, leverte de seg inn til Grønland politistasjon i Oslo. Da sa moren at de var fra Tsjetsjenia og ikke fra Kasakhstan.

De fikk oppholdstillatelse og en liten kommune på Helgeland som sitt nye hjem. Moren ble helsefagarbeider og startet å jobbe på sykehjem i Leirfjord. Zarina fikk være et barn igjen og ble ferdig med grunnskole og videregående. På videregående møtte Zarina sin nåværende kjæreste og samboer, Joakim, og flyttet til Trondheim sammen med han. Der utdannet hun seg i illustrasjon og startet opp et tegneserieforlag Træsh.

Hun jobbet i Skogen Utvikling i Trondheim som fast ansatt illustratør og vant flere priser i Visuelt for hennes arbeid innen design og illustrasjon. I 2020 startet Zarina på master i design på Kunsthøyskolen i Oslo. Samtidig jobbet hun videre med illustrasjon for kunder som Helsedirektoratet, Antirasistisk senter, Telenor, Grilstad, Infinitum, Norsk Tipping, TV Norge, Deichman, Naf og Jernia. Zarina er nå representert av prestisjetunge illustrasjonsagenturet Byhands, og er medlem i Norske Billedkunstnerne og Tegnerforbunder.

BAKGRUNN FOR SAKEN

I mange år var Zarina og hennes mor redde for å fortelle sannheten, men kunne heller ikke fortsette å leve med opphold basert på løgn. For å rette opp i det som har blitt sagt, gikk de til Grønland Politistasjon og leverte seg inn. Svaret kom kun noen måneder etter i et vedtak der UDI tilbakekaller deres oppholdstillatelse og begge to får utvisning.

I vedtaket skrev UDI at Zarinas tilknytningen til Norge ikke var tilstrekkelig nok, selv om hun har vokst opp i Norge, har stort nettverk, utdanning, samboer, driver et forlag og har jobb. I tillegg påpeker UDI at hun hadde flere muligheter etter fylte 18 år å fortelle om sannheten og angi sin egen mor. UDI ville utestenge Zarina fra Schengen-området i fem år. Saken gikk videre til UNE, som endret det til to år. Vedtaket ble bestemt i et nemnd på tre personer, med to mot én stemme, og kan ikke klages på. 

Vedtaket er basert på en svært streng og urettferdig praksis, der Zarina blir straffet fordi hun ikke anga hennes mor. Hvordan skal barn bli forventet til å tyste på sine foreldre?

HVA SKAL VI GJØRE?

Som medborgere er det vår plikt å støtte Zarina og hennes familie gjennom denne vanskelige tiden. Etter å ha fått vedtaket, mistet de samtidig arbeidstillatelsen deres og fikk kun tre uker på å forberede seg på en drastisk livsendring. Zarina og moren må starte helt på nytt. Dette har ført til et pressende behov for økonomisk støtte.

Zarinas mor har betalt skatt i 19 år og spart opp pensjon. Det står fortsatt i vurdering om hun skal få pensjonen sin eller om den blir fratatt. I Kazakhstan får hun den laveste pensjon som er ca 800 kr i måneden, noe som ikke kan leves på. De trenger vår hjelp til å kjøpe nødvendig utstyr, transportbilletter, sikre seg et midlertidig bosted og sikre livsopphold for flere måneder fremover til de får landet på trygg grunn. La oss gi Zarina og hennes mor et verdig liv i Kasahstan, siden den norske staten har fraskrevet dem deres rettigheter i Norge, og fraskrevet seg ansvaret.

PENGENE SKAL GÅ TIL:

• Livsopphold for Zarina og hennes mor i Kazakhstan
• Advokathjelp, slik at de kan gå til retten
• Om det blir penger til overs, går de til organisasjoner som jobber med innvandringssaker.

Spleisen er laget med tillatelse av Zarina. 

Mvh. Zarinas venner