Hei hei😊
Vi ønsker å gi alle en personlig oppdatering vdr Thomas, oss og hva denne spleisen bidrar til.
Men først av alt vil vi starte med å si, tusen takke til alle for den enorme støtten, alle heiarop, gode tanker og ja, delinger av denne spleisen.
Vi er rørt til tårer for å se og kjenne hvor mange gode mennesker vi har rundt oss. Dagene hadde vært mye tyngre uten dere.
Denne spleisen har bidratt til at jeg og barna har kunne reise å være med Thomas så mye som vi og han har trengt, ønsket og hatt behov for. Barna har fått muligheter til å snakke med legene og pleiere å fått svar på ting de lurer på. De har fått være der for pappaen sin og de har vært så heldig å få oppleve ett godt helsevesen. Jeg har fått mulighet til å kunne være med mannen min og det har gjort meg tryggere på tiden etter sykehuset. Spleisen har altså gitt oss mulighet for å være sammen, vi har kunne spist middager og is under tiden på sykehuset uten å måtte bekymre oss alt for mye for hva det vil gå ut over sånn økonomisk. Vi er nå trygg på at barna får dratt på fotball cup som planlagt og vi planlegger og prøve å få til en tur til kongeparken i sommer. Dette takket være hjelp fra dere.
Så litt om det som har vært.
Thomas har som nevnt hatt en hjernehinneblødning. Denne kom brått på jobb morgen den 14/05 og takket være kollegaer og ambulansepersonell som reagerte og ikke minst
agerte raskt så har han og vi vært heldig.
Jeg glemmer ikke ordene fra legen som ringte: Har du noen der sammen med deg no? Jeg skjønte jo med en gang at det var noe veldig galt. Legen fortalte at det var alvorlig og at de nå kom til å sedere han og legge han på respirator for videre undersøkelser og behandling. Jeg husker så at jeg hulket frem: Kan du være så snill å si at jeg elsker han.
Avstanden fra Bømlo til Bergen ble plutselig veldig mye lenger enn den egentlig er. Ikke kunne jeg kjøre for det var jeg ikke i stand til og fikk heller ikke lov. Ikke går det buss til båten heller men en kollega av Thomas var vår reddende engel nok en gang denne dagen.
Jeg, Tiril og Kjell-Tian reiste så over til Haukeland. Her ble vi møtt av ett helt team med leger og pleiere. Jeg husker svært lite av samtalen men det jeg husker er dren, stent, risiko, alvorlig, og vi kan ikke si noe om utfallet pr nå men vi håper jo det skal gå bra.
Han fikk lagt dren 14/05, stent 15/5, tatt av respirator 16/05, flyttet til nevrologisk intensiv 17/05, behandling for karspasmer 22/05, flyttet til sengepost 04/06, flyttet til Haugesund sykehus 11/06 og 13/06 ble det hjemreise!!
Så ja, det har gått bra. Bedre enn forventet og legene er positive.
Thomas har kommet seg igjennom en SAH blødning grad 4, karspasmer, infarkt på både høyre og venstre side, vekst av aneurismen igjen og ikke nok med at han har kommet seg igjennom det så er han "for frisk" til å komme på rehabilitering med en gang.
Legene sa det ville ta tid, dette kommer til å ta tid og vi kan ikke si noe om hvilke varige mén han vil få ut av det. Med dette i bak hodet så syntes jeg faktisk det har gått fort. Så fort at jeg må klype meg i armen for en realitets sjekk.
Vi tar fortsatt en dag av gangen for det merkes at det kan fort bli overstimulering og han blir veldig sliten. Så vi tar det rolig og tar dag for dag fortsatt.
Så igjen, TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE!! Skulle det være noe dere lurer på så er det bare å spørre.
Mange klemmer fra familien Sellevold-Øystad.
