Jeg gjetter at noen av dere har fått med dere historien til Nero. Vi ble ringt torsdag 6. juni med beskjed om at Nero tissa og bæsja inne, utenfor kassen, og at de var lei. Enten måtte vi ta henne, ellers så måtte hun avlives fredag 7. juni. 

Vi fikk tryglet så hun fikk leve til mandag. Da fikk jeg skrapt sammen penger til veterinær, og Stine tok henne med dit mandag. Det ble tatt generell helsesjekk, så ble hun lagt i narkose for å ta urinprøve. Siden hun tisset i buret på vei til veterinæren måtte hun få veske intravenøst for å få litt mer i blæra, noe som tok tid. I mellomtiden ble det tatt ultralyd som viste krystaller i urinen. Like før de ble sendt hjem med hjemmetest fikk de tatt ut prøve, som viste at hun hadde blod, sukker og litt høy pH i urinen. Dette gjorde at de måtte ta blodprøve for å sjekke for diabetes og stoffskifte-problemer. I dag morges fikk vi svar på blodprøvene. I korte trekk så må Nero på antibiotika, nytt fòr og hun har lavt stoffskifte som må behandles med to tabletter resten av livet. Når de har funnet riktig dose så virker det som mindre oppfølging (og dermed mindre dyrlegeregninger). 

Nero er en utrolig kjælen og snill jente på 13 år som dessverre har slitt med stress etter gråstripa døde, og symptomene hennes med tissing utenfor kassen startet rundt da. Vi fikk henne for tidlig, ikke vårt valg selvsagt, men hun ble forlatt på bensinstasjonen ved E6 ved barndomshjemmet vårt når hun var ca. 4-5 uker. Vi ga henne morsmelkerstatning og vår eldre katt var "mamma" for henne. De kom godt overens lenge, til de ikke gjorde det lenger. Den eldre katten var allikevel den som gjorde territoriet dems trygt. Den eldre katten måtte avlives på grunn av høyt stoffskifte som ble behandlet i noen år før det ledet til nyresvikt i 2019. I 2017, 2020 og 2021 flyttet vi døtrene ut. Tisseproblemene startet en gang mellom 2020 og 2021. Nero har alltid vært en engstelig og litt "rar" katt. Men hun har alltid vært den mest kosete. Rett før hun begynte å tisse utenfor kassen dro hun også ut sin egen pels på magen, rett etter eldstepusen døde. Det ga seg etterhvert. Mener pappa dro til dyrlegen for dette, og at dette var UVI.

I tillegg til dobesøkene utenfor kassen så har hun til tider hatt et sår på haka som kommer av at hun koser/fester lukter på oss folk. Hun kan kose ganske intenst altså!

(Bildet over er av Nero og hennes tidligere bestevenn Gråstripa)

Det virker fremdeles som at hun må omplasseres om behandlingen funker... Jeg føler at jeg må betale for antibiotika og kontroller i starten (satser på at det ikke blir for mange, for dette var et hogg i studentlommeboka og sparekontoen allerede 🥵). Om dere ønsker å bidra til nåværende eller fremtidige dyrlege-regninger kan dere gjerne donere på spleisen vi har startet opp, men uansett om dere gjør eller ikke så er vi utrolig takknemlige for hjelpen vi har fått hittil.

Det virker som tissingen kommer av smerter fra krystallene i urinen og for å vise at hun er syk. Vi oppdaterer om ønskelig hvordan det går fremover. Men med behandlingen kan hun leve et sunt og friskt liv i mange år til. Hun hadde perfekt hjerte, vekt og så videre. ❤️

Vi står igjen uten hjem til henne, så send oss gjerne melding om det er noen som kan gi Nero et godt hjem. Frem til det trenger jeg hjelp med dyrlegeregninger. Jeg legger ved foreløpig dyrlegeregning og epikrise. Om 3 uker må hun på ny kontroll, og dyrlegen vil i tillegg at vi skal måle langtidsblodsukkeret siden det var litt i grenseland. Dette + medisiner og videre oppfølging er grunnen til at jeg har satt beløpet litt høyere enn foreløpig dyrlegeregning.