Som journalist har jeg alltid fortalt andres historier i TV 2 hjelper deg og Åsted Norge. Nå er det plutselig jeg som må fortelle min historie i håp om å overleve. 

Sjokket

Livet mitt ble snudd på hodet i januar i år. Kreften i en føflekk, som virket ganske ufarlig da den ble oppdaget i 2022, hadde spredt seg til indre organer. Til lever, lunger og hjerne. Diagnosen er malignt melanom stadium IV. Kreften er uhelbredelig og prognosen er dårlig.

Jeg spurte legen min: «Har jeg feiret min siste jul?». Hun svarte stille: «Jeg vet ikke».

Det føltes som et sjokk i saktefilm.

I journalen min står det at jeg får palliativ behandling. Livsforlengende. Det finnes ikke behandling i Norge som kan gjøre meg frisk, kun en bremsemedsin med kortvarig effekt. 

Men min drivkraft som journalist har alltid vært å finne løsninger. Ikke gi opp håpet når alt er mørkt. Jeg fant tilbake til denne drivkraften.

Håpet

Flere venninner dannet «Team Lene». Vi trålet nettet, leste forskningsdokumenter, sendte mailer og ringte til halve Europa og USA.

Vi fant mye lovende forskning på behandlingen TIL therapy, og da jeg ba mine norske leger om råd fikk jeg unison støtte. "TIL therapy er din beste mulighet til å få et langt liv", sa en av Norges fremste melanom-leger. 

Behandlingen tilbys pr nå kun i USA og i Israel og er en slags immunterapi 3.0 med oppsiktsvekkende gode resultater for min kreftform. Den vil etterhvert bli godkjent i EU også, men jeg har ikke tid til å vente.

I mange tilfeller slås kreften betydelig tilbake, i noen tilfeller for godt: https://www.uchicagomedicine.org/cancer/types-treatments/til-therapy

Men det er en hake: I USA koster behandlingen 10 mill kr, i Israel rundt 2,5 mill kr. 

Jeg har kjempet i et halvt år for å komme igjennom nåløyet i Israel, og nå har jeg endelig klart det! 

Mens rakettene fra Iran føltes langt borte for dere, satt jeg i et bomberom på hotellet mitt i Tel Aviv. 

Heldigvis har jeg møtte flere gode mennesker her nede som hjelper meg. 

Jeg vil være en av de første i Norge som tester ut dette. Resultatet og mine erfaringer vil følges opp av norske leger og kan bety mye for mange flere. For de norske melanom-legene på Radiumhospitalet ønsker at Norge skal kunne tilby TIL therapy en gang i fremtiden. Ikke uten grunn: Norge er på 2. plass i verden i dødelighet av malignt melanom (føflekkreft). I fjor fikk nesten 3000 nordmenn diagnosen: https://kreftforeningen.no/aktuelt/norge-pa-andre-plass-i-verden-i-dodelighet-av-foflekkreft/

Jeg kan ikke la være å prøve.
Jeg vil leve.
Jeg vil være med guttene mine på 10 og snart 13 år, og mannen min.
Jeg har fortsatt så mye å gi.

Derfor håper jeg du vil være med på å gi!
Om du gir 100 kr eller kanskje har mulighet til mer, og mange andre gjør det samme, så gir du meg livet i gave. Derfor håper jeg du også deler denne spleisen.

Pengene vil gå uavkortet til behandlingen ved Sheba Medical Center i Israel.

Om du vil lese mer, så vil jeg gjerne fortelle deg min historie:

Jeg er 52 år og bor i Oslo med min ektemann Kristian og våre to gutter i et gammelt trehus. Vi har også to katter som ble funnet i skogen og reddet av snille mennesker før de kom til oss.

Guttene betyr alt. De er grunnen til at du leser denne teksten.

Jeg ønsker å beskytte dem og verne dem mest mulig, men samtidig vil jeg gjerne at du blir kjent med meg.

Jeg har alltid villet fortelle historier.
Folks historier. Levd liv.

Journalisten

Jeg har alltid brent for å hjelpe folk, skape forståelse og hindre urett. Som journalist i TV 2 hjelper deg laget jeg mange reportasjer om familier som ikke fikk den hjelpen de hadde krav på fra staten. I alle sakene klarte vi å snu den tunge skuta, og folk fikk etterbetalt mange hundre tusen kroner. 

I Åsted Norge var det savnet-sakene som traff meg hardest i hjertet. Familier som lever med uvissheten. 

Før jeg fikk fast jobb og var i 20- og 30-årene (les: ung og sprek), reiste jeg som nyutdannet journalist til eks-Jugoslavia for å dekke flyktningenes kår etter krigen.

Jeg laget også en dokumentarfilm fra Romania om tre unge jenter som kjempet for livet. I likhet med flere tusen andre barn ble de smittet med HIV i en vaksinasjonsskandale på slutten av 1980-tallet. Filmen "Et nytt liv" ble vist på filmfestivaler og på NRK i 2009: https://www.biff.no/f/et-nytt-liv/3068

Et av barna, Paula (14), og hennes levekår klarte jeg ikke glemme. 

Etter filmen startet jeg innsamlingsaksjonen «Paulas hus» og fikk inn over 100.000 kr.

Nå er det jeg som trenger en innsamlingsaksjon.

"Frisk"

Ingen kan se det på meg. Jeg trener når jeg orker, gjør hyggelige ting med familien og møter venner så ofte jeg kan. 

Desto mer uutholdelig er tanken på at jeg må telle dagene.

Men jeg holder fast i det jeg kjemper for:

To gutter som trenger meg. 

En ektemann, familie og gode venner som kjemper med meg. 

Jeg har leger her hjemme som heier på meg og gir råd.  

Jeg håper du kan bidra.