Endelig! Etter 12 års venting er jeg endelig klassifisert som AS3! Paralympics 2026, her kommer vi! Eller?

Lang historie kort: Jeg heter Andrea og har drevet med alpint siden jeg var 6-7 år. Nivået ble høyere og ambisjonene vokste med alderen. Som svaksynt ble målet Paralympics 2014. I 2012 skulle Liss-Anne Pettersen, min fine ledsager, og jeg, begynne å kjøre renn for å kvalifisere oss til alt som er gøy, som VM og World Cup, og til slutt Paralympics. Som parautøver må man klassifiseres, slik at konkurransene blir rettferdig. I mitt tilfelle gjøres dette med en enkel synstest. Jeg ble godkjent som klasse B3 av de norske klassifisørene. Så, under vårt første renn sammen, i Nederland 2012, bestemte den internasjonale klassifisøren seg for at jeg ikke så «dårlig nok» til å være med i paraidretten, selv om dette ikke stemte med de norske testene. Jeg falt mellom to stoler og ble kastet ut av idretten. Hverken vi eller Skiforbundet kunne gjøre noe. Etter mange medieoppslag og utallige henvendelser til IPC, ble det bestemt at det skulle etableres et nytt regelverk for para-alpint, med spesielt fokus på synshemmede. Men det måtte baseres på forskning. Og forskning tar tid.

Vi har trent godt, og jevnt og trutt, og jeg har tatt PT-utdannelse for å kunne holde i treningen min selv. Vi har levd som toppidrettsutøvere hele veien, og trent både med klubben vår og med det svenske speedski-landslaget, fordi vi også driver med denslags og er velkommen hos dem.

Nå, 12 år senere, er det nye regelverket klart. Forrige helg reiste vi ned til Praha (på egen regning), tok en synstest på et gammelt forlatt mentalsykehus, og reise tilbake igjen. Gladere enn noensinne. Og litt sinte. For synet mitt er stabilt, og jeg fikk akkurat samme resultater som alltid, men havnet denne gangen i B3, eller AS3, som det nå heter. Slik skulle det vært fra starten av, for 12 år siden. Jeg føler at systemet har tatt fra meg 12 år. Det har vært så mange tårer og så mye frustrasjon, og nå, endelig går det. Det er fantastisk, selv om det burde skjedd for 12 år siden.

Så. Klassifiseringen er godkjent og det er bare å kjøre på. Let´s go, Paralympics 2026! Trodde vi da. For å få kvalifisere til plass på landslaget, må vi kjøre FIS-renn. Frist for å kvalifisere til VM 2025 er 17. januar Vi må derfor kjøre så mange FIS-renn som mulig, da det er billetten videre til World Cup og forhåpentligvis Paralympics. Alt dette må vi dekke selv.

Problemet?

• Å kjøre disse internasjonale rennene koster minst 100 000 kr. Og det budsjettet rekker bare frem til 17. januar. Som synshemmet utøver må man ha med seg en ledsager. Det betyr at alle kostnadene dobles. Hverken Skiforbundet eller andre instanser dekker mine eller ledsagers utgifter.
• Hvis vi gjør det bra frem til 17. januar, kan vi få muligheten til å delta i VM i februar, som igjen gir oss muligheten til å kvalifisere til World Cup og forhåpentligvis Paralympics.
• Ettersom det koster mye penger å være parautøver, og ettersom man ikke tjener noe som helst på å kjøre renn, er vi begge nødt til å jobbe 100% ved siden av idretten. Ergo blir det en ond sirkel. Jeg må jobbe for å tjene penger til å satse, men må være borte fra jobb for å satse. Regnestykket går ikke opp.

Så hva betyr det?

• Det betyr at vi trenger økonomisk hjelp, og det haster!
• Det betyr at vi trenger kule samarbeidspartnere som kan hjelpe oss med det økonomiske, for å kunne satse. Og det haster!
• Det betyr også at vi trenger kule samarbeidspartnere som kan hjelpe oss med ski og annet utstyr. Og det haster også!
• Ettersom det HASTER, og ettersom det er mye arbeid å søke sponsorer, begynner vi så arbeidet ved å starte en Spleis. På den måten håper vi på å kunne samle inn litt midler til å komme i gang med rennene, inntil vi finner en kul samarbeidspartner som kan være villig til å dekke utgiftene våre.

Ergo:

Vi trenger økonomisk bistand for å kunne satse på idretten vår, og vi håper at noen der ute kunne tenke seg å bidra. Alle monner drar, enten i form av penger eller utstyr. Doner veldig gjerne en liten slant, eller kontakt meg på 98085122 eller anpharo@gmail.com dersom du eller noen du vet om kunne vært interessert i et samarbeid.

Tusen hjertelig takk. Tenk om dette resulterer i Paralympics 2026, da dere <3