Over ni månder med Verne-camp koster på mange måter

Mandag 17. februar var det nesten slutt - da måtte Verne-campen rigges ned under politiovervåkning og. aksjonistene ble bortvist fra stedet. 19. februar felte Helse Sør-Øst enda flere trær i Lindekollen. De som ble bortvist etter å ha ryddet ned alt risikerer bøter.

Oppdatering: torsdag 20. februar rigget vi opp igjen en mindre camp inne på Lindekollen. "Camp 3 - fremskutt vaktpost.". Den  store campen er borte, men vi har ikke forlatt området ennå. Vi gir oss aldri.

Verne-camp for Lindekollen ble etablert foran Gaustad sykehus 7. juni hensikten var å forsøke å redde de de majestiske gamle edelløvtrærne på Lindekollen. Vi ville redde dyrene, blomstene, fuglene og soppen - for naturens og menneskenes skyld - for pasientene på Rikshospitalet og Gaustad, for naboene, de ansatte og Oslos befolkning.

Aksjonistene har slåss med politiet, med vektere, med være og vind. De har sovet ute i all slags vær. Brukt masse tid og krefter og egne penger.

Aksjonistene trenger og fortjener nå DIN støtte til advokater og andre utgifter.

Det har vært to Verne-camper. Den første campen sto foran hovedinngangen til Gaustad sykehus fra 7. juni - 7. august. Det var flere aksjoner der vi fikk stoppet arbeidet helt til den verste dagen 5. august. Da felte Helse Sør-Øst trærne mens vi ventet på en kjennelse fra Oslo tingrett. En rettssak som kostet oss 150.000 kroner. 

Det var andre gangen aksjonisene i Verne-campen begjærte midlertidig forføyning. Den første gangen stod Naturvernforbundet Groruddalen bak og de lyktes vi med å få utsatt fellingen av de store trærne til etter at hekketiden var over 31. juli som en følge av forføyningen. Begjæringen fra 31. juli fikk vi imidlertid lite igjen for fordi Helse Sør-Øst felte trærne og dermed fjernet sikringsgrunnlaget mens dommeren satt og jobbet med kjennelsen.

Vi satte opp fotoustillinger og lagde plakater og bannere, merket trær og drev folkeopplysning, lagde mat og ble arresterte og bøtelagte for å stoppe maskiner som ville kjøre over fuglereder. Vi fikk sluppet ut fangede rådyr, hjalp pasienter og kranglet med sinte vekter som overvåket oss dag og natt.

16. juli slo rundt 600 mennesker ring rundt hele Lindekollen i det som vi tror var Norges største sivilulydighetsaksjon. 600 mennesker gikk igjennom det et inngjerdet område for å danne ring rundt Lindekollen. Politet så på men grep ikke inn. 

5. august var det slutt - da felte Helse Sør-Øst de største trærne, de største lindetrærne, lerketreet og den vakre gamle frukthagen. Det så ut som en krigssone.

De kom med 50-60 politifolk og barrikader klokken fem om morgenen og rekvirerte beredskapstroppen til å klatre opp i for å hente ned to aksjonister som hadde klatret opp i trærne for å prøve å redde dem.

Aksjonister ble behandlet røft. Pål ble firt ned med hodet først og håndjern stramt på ryggen fra 25 meters høyde uten mulighet til å ta seg for. Syv fredelige demonstranter ble båret bort, kjørt bort og bortvist deriblant 92 år gamle Mimi. Tre demonstranter ble kastet på glattcelle i mange timer. Alle har fått store bøter. 

2. september rigget vi campen opp igjen på på vestsiden av Lindekollen for å kjempe videre for det som var igjen av Lindekollen og for Gaustadskogen så godt og så lenge vi kunne. Vi samlet tusener av underskrifter og delte ut informasjon - satte opp en utstilling og snakket med folk sent og tidlig. Vi bruke mye tid på å merke alle trær som skulle felles eller stod i fare for å bli skadet av graving og sprenging i rotsonen. Vi kartla hva Helse Sør-Øst faktisk gjorde og de gjorde mye større skade enn reguleringsplanen og dispenasasjonen tillot. 

Camp gjennom høsen og vinteren rett ved en ekstremt bråket byggeplass der det ble sprengt, boret og gravd sent og tidlig var tøffere. Det var sterk vind som røsket løs barduerm, rev av maljer og veltet ting. Det var flom og det var snøstormer og kulde. Men aksjonistene stod på og reparerte, de sydde rifter i telte med stivfrosne fingre, lage nye maljer i bannere, skrapte is av plakater, måkte snø, strødde med sand og grus når det var såpeglatt. Det har vært kostbart å holde campen gående med batterier, gass og ved. Aksjonistene har betalt for sin egen mat og sitt eget utstyr og brukt egne penger til det meste. Plakater, bannere, maling, teltplukker, tau, tape og arrangementer har også kostet mye penger. Derfor håper vi at dere vil bidra til å dekke noe av det slik at vi kan gå i gang med nye markeringer, demonstrasjoner og tiltak.

Flere bilder

Dugnad for å fjerne fremmede arter. Da Helse Sør-Øst ville kjøre en slåmaskin inn på blomsterenga som  trolig var full av bakkehekkende fugler, revehi med unger under påskudd av at de skulle fjerne fremmede arter - stoppet vi slåmaskinen flere ganger og holdt på å bli bortvist av politiet, men så ga de oss rett. Så da bestemte vi oss for å ta saken i egne hender og luke bort det som var av fremmede arter for hånd. Gjengen holdt på i flere timer.

Mimi Bing Øverlie (92) ble arrestert tre ganger. Hun satte seg foran maskinene og hennes mot fikk stor oppmerksomhet. Hun fikk også en stor bot.

Politiet kom stadig til campen for å hjelpe Helse Sør-Øst med å få satt igang ulovlig arbeid, men vi kunne vise at det var ulovlig så da dro de igjen.

Det var mange lange men fine dager også i campen.

Det største lindetreet, som Pål klatret opp i 5. august på natten etter at det ble felt.

Mimi på plass i den nye campen for å dele ut flyers og saft.

Noen demonstranter forsøkte å hindre rivingen av 15 boliger i Slemdalsveien i september. De fine boligene skulle rives for å skaffe tomt til brakkerigg. Det ble inngrep fra politiet og bøter også denne gangen, men vi fikk blest om saken,.

Stor og dedikert innsats fra tøffe Kjersti. Det er ikke mange som kan og vil gjøre en så stor innsats. Folk som Kjersti og co trenger støtte fra oss andre. De er spydspisser i kampen som kjemper for oss alle.

Her er Pål på taket av et av husene og holder banneret så politet, media og forbipasserende kan se.

Pål har kommet hver gang det har vært behov for noen som kan klatre, kjøre stor ting, spraymale bannere og mye annet. Han har tatt seg fri fra jobb for å bidra igjen og igjen.

Med klatringen sin har han tatt på seg risiko på vegne av oss alle.

Helge Braathen fikk stoppet alt arbeidet helt alene en gang - han satte skapet på plass både ovenfor politiet og Helse Sør-Øst.

Det har vært over 120 aktivister i sving i de ni månedene vi har hatt Verne-campen. Det har vært lagt ned en ekstremt stor innsats fra veldig mange. Campen har vært en lovlig demonstrasjon. Innimellom har det vært aksjoner der det har vært benyttet sivil ulydighet. Vi mener imidlertid at disse aksjonene har vært lovlig og at det er Helse Sør-Øst som har brutt loven ved å forsøke å igangsette ulovlig arbeid. Mange ganger har vi lyktes med å stoppe dem, men ved enkelte anledninger har politiet fjernet oss på oppdrag fra utbygger. Ved disse anledningene har vi hatt saker om midlertidig forføyning til behandling i retten og Helse Sør-Øst har nektet å vente på rettens kjennelse eller de har ennå ikke hatt gyldige tillatelser. Da er det en del som har nektet å fjerne seg. Helt rettmessig og nødvendig, mener vi. Ved disse anledningene har noen av oss blitt bøtelagt. Med ett unntak, som skyldes helsemessige årsaker har alle nektet å vedta bøtene fordi vi mener at vi er uskyldige og har retten på vår side. Det er altså ingen bøter som skal betales nå. Det blir en fire dager lang rettssak i Oslo tingrett i juni. Der satser vi på å vinne. Pengene vi samler inn i denne Spleisen skal ikke gå til å dekke bøter. Vi kommer til å anke en eventuell dom helt till Høyesterett og Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen.

Pengene vi samler inn i denne Spleisen skal gå til:

• Dekning av noen av kostnadene aktivistene har hatt til turutstyr og camputstyr som har gått tapt.
• Juridisk bistand til klager, politianmeldelser og klage til spesialenhetene for politisaker,
• En klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som allerede er under utarbeidelse og som koster en del penger. Her bli de nye sakene bli lagt til.

På forhånd takk for all støtte vi kan få. Vi er avhengige av dere for å kunne fortsette kampen for naturen rundt Rikshospitalet og for sykehusene våre.

Med vennlig hilsen

Redd Ullevål sykehus

Lene Haug, leder