Det er nå 6 uker etter operasjonen.Dagene går fremover, og heldigvis føles det som om vi også tar små steg i riktig retning for hver dag som går.

Jeg ser at bakbena-spsesielt høyre,som har vært veldig svak-nå har blitt sterkere. Vi har begynt å utvide horisonten litt og går små turer på ca 5 minutter hver dag med støtte til bakparten.Noen dager går vi rett utenfor huset vårt,andre gangen tar vi turen til skogflekken rett ved ,eller kjører til Holmenkjæret og går på gresset der.Etterpå sitter vi litt ute i naturen,eller slapper av i bilen med vindune åpne før vi drar hjem igjen. Det gjør godt-både for Cesar og meg - å få litt variasjon i dagene.

Det eneste lille " problemet " er at Cesar er ganske bestemt på at han ikke vil gå tilbake hvis vi bare har gått en så kort runde-da må det godbiter og masse overtalelse for å fa ham med tilbake igjen.Men alt er bedre enn ingenting.

Vi var også hos fysioterapeuten i går,og hun kunne begrefte at Cesar har fått veldig god hjemmebehandling-ellers ville han vært langt dårligere form nå. Hun oppmuntret oss til å fortsette med det vi allerede gjør,og det var veldig godt å høre!

Tusen hjertelg takk til alle  som har støttet oss! Det betyr så utrolig mye for oss-vi er så takknemlig for all omtanke og støtte!!

Nå har det gått 4 uker siden operasjonen og jeg vil bare gi dere en liten oppdatering på hvordan det går.

Vi har fått litt mer faste rutiner og det hjelper både meg og matmor.Dagen vår ser ofte ut slik. Etter vi har stått opp,går vi ut i hagen.Jeg gjør fra meg og så sitter vi ute sammen,hører på fuglene og nyter den friske luften.DEt er godt,selv om jeg fortsatt ikke kan gå turer.

Etterpå må matmor ofte gjøre noe ærender,men hun har aldri hjerte til å la meg være alene lenge.Hun tar meg med på små kjøreturer,og til og med på stranden,bare så jeg kan få litt annet stimuli og se på fuglene og alt som rører seg der.Jeg får så lyst til å gå og snuse rundt,men beina mine klarer fortsatt ikke bære meg,så det får vente. 

Men jeg er veldig glad alt matmor gjør for meg-hun er så snill med meg.

Vi har vært ukentlig på fysioterapi og to ganger på akupunktur,og både jeg og matmor merker fin fremagang.Behandleren min sier også at det går bra ,og vi håper på flere fremskrit snart. Jeg gjør mitt beste for å bli bedre,og håper at jeg snart kan gå helt selv igjen.

Men... matmor sliter selv med helsa si,og er veldig sliten og utmattet. Men hun gjør alt for meg,og gir meg all sin kjærlighet og støtte,til tross for at hun også har det tøft.Jeg er utrolig takknemlig for alt hun gjør for meg.Hun gir meg så mye,og selv om hun er sliten,gjør hun alt for at jeg skal få den hjelpen jeg trenger.

Og så har vi to barn også. De trenger jo matmor de også,og det er mye å holde styr på. Men det er alltid så godt når de kommer hjem-jeg blir så glad,og vi har det så koselig sammen.

Tusen takk til alle som har støttet oss på denne reisen.Hvis noen fortsatt ønsker å bidra,betyr det så mye for oss. Vi er evig takknemlig for al hjelp! 

Tusen hjertelig takk til alle som har støttet oss så langt og delt spleisen videre. 

Det har vært to veldig intense uker med heldøgns pleie og omsorg. Vi har måttet å finne nye rutiner for både to -og firebente. 

Og nå etter to uker begynner vi  bli mer vant med den nye situasjone og alle de nye rutinene. Vi har måtet tilrettelegge for ham med tanke på skli-og fallsikkerhet,inngjerdinger og dorutiner,samt hvordan han kommer seg ut og inn og ned og opp til andre etasje. Mange ting har vært -og er fortsatt- utfordnede, men det føles godt at ting begynner å falle mer på plass. 

Vi har begynt med fysioterapi/rehabilitering en gang i uken, ellers gjør jeg så mye jeg kan selv med ham- både nervestimulering, 

balanse-stå og -gåtrening hjemme,samt massasje. Selv om jeg desverre har blitt ufør ,kommer alle kunnskapene fra sykepleieutdanningen og massasjekurset nå virkelig til nytte:-) Så Cesar er heldig som har sin egen private sykepleier,fysioterapeut og massør hjemme:-)

 Heldigvis har han fått tilbake  følelse i bakbena etter operasjonen, men de er fortsatt veldig svake og bærer ham ikke ennå. Så jeg må bruke en slynge for å hjelpe med å løfte  bakdelen opp når han skal ut på do.  Men jeg håper at med tid og trening blir bakbena så sterke at han kan gå igjen selv!!