Gjennom de siste 20 åra, har jeg reddet dyr i Romania, sammen med ROLDAs team. Snart vil vi redde dyr nr. 20 000. 20 år er halve mitt liv; i Oktober blir jeg nemlig 40 år. På disse årene har jeg lært at penger ikke kan kjøpe kjærlighet eller god helse, men at de kan endre hunders liv. Én etter en. Gi en donasjon, ikke fordi jeg har bursdag, men for å redde flere liv, sammen med meg. Fordi dét er hva jeg vil gjøre, resten av mitt liv.

7. Oktober 1998, feiret jeg min 20 årsdag. Og bare få dager senere, reddet jeg min første hund, Printz. Jeg fant Printz, en schäfer stygt skadet på en eng, da jeg var på vei hjem fra skolen. Basert på skadene han hadde, antar jeg st han var ett offer for ulovlig hundekamp, og forlatt for å dø. Pga.traumene han hadde opplevd, hadde Printz store problemer med å tilpasse seg ett liv som domestisert hund, men jeg og familien min klarte å gjøre hm til en lykkelig hund igjen. Det tok lang tid, og masse innsats å få Printz trygg på mennesker, og til slutt lærte han å sette pris på og elske den familien som reddet ham. Printzlevde med oss i 4 år, til han døde av alderdom.  

På den tiden var det umulig å ikke legge merke til flokkene med løshunder som streifet rundt, som var på let etter mat, i stadige slosskamper med hverandre, og som døde av sult og mangel på omsorg.  Kastrering og sterilisering var ikke vanlig i Galati, den lille byen jeg ble født i, og som fortsatt er mitt hjem idag. Etter at Printz døde, bestemte jeg meg for å sloss for dyrene i min hjemby, og jeg har vært en dyreverner siden den gang.  Jeg begynte å redde dyr i mitt nærmområde, og jeg tilbød de all hjelp jeg var i stand til å gi de. Med tiden ble mine muligheter til å hjelpe større, og jeg grunnla ROLDA i 2003, og ett år senere var det aller første ROLDAshelteret bygget. 20 år har gått, siden Printz endret mitt liv. Han lærte meg mye om båndet mellom mennesker og dyr, og om å sette pris på livet generelt. ROLDA er mitt liv. Det er grunnen til at jeg våkner hver morgen, det er alt jeg har drømt om, det er det jeg alltid jobber med å forbedre. Fordi jeg vet at det er mange flere dyr som trenger vår hjelp.   

Etter at jeg grunnla ROLDA, har livet mitt også endret seg til en konstant utfordring om å redde flere dyr, samle inn mer penger, å sloss mot dyremishandling, og utvide, renovere og forbedre vårt fristed.   Om jeg kunne reist tilbake i tid og på nytt valgt hva jeg skulle bruke livet mitt til, så er det ingen tvil om at jeg ville gjort det samme igjen; jeg vil redde dyr!  ROLDA er min største prestasjon, min store stolthet, og det fortsetter å være en kilde til lykke.   Men den rene gleden ved å redde en traumatisert, mishandlet og skadet hund, og bevitne hans eller hennes transformasjon til ett selvsikkert, sunt og lykkelig kjæledyr, er det mirakelet jeg synes det er vanskeligst å sette ord på , og det jeg lever for, hver eneste dag!   

7. Oktober i år blir jeg 40. Jeg vil ikke bare feire ett nytt år i livet, men også de 20 årene jeg har hjulpet dyr i Romania. Det er 20 år med hardt arbeid, med støtte, med trøst, med kameratskap, med vekst, med kamper, med seire og nederlag, med oppmuntring og skuffelser, med suksess og med tap, og medlykke og tristhet. Igjennom årene som hargått, har jeg lært at å være en dyrevernsaktivist, og å lede en veldedig organisasjon, krever tilegnelse, forpliktelse og hardt arbeid. Det er ikke enkelt, og det blir ikke enklere, men belønningen består av å endre livet til ett dyr som trenger det sårt, og belønningen er helt ubetalelig.   Jeg har gjort alt for hundene mine; jeg har reddet de og båret de mange kilometer i mine armer, da jeg ikke eide bil, jeg har lånt penger, jeg har  lett etter materialer til det første shelteret i søplekasser, jeg har blitt ydmyket og skadet. Jeg har sett hunder dø, følt deres smerte...men mange hundre er nå trygge og lykkelige.   

ROLDA har vokst til å bli en respektert organisasjon, ikke bare i Romania, men internasjonalt! Jeg har selvsagt ikke oppnådd dette alene. Jeg har hatt enormt mye støtte på reisen, fra mine foreldre, øvrig familie og venner, fra partnere, donorer, ansstte, frivillige og våre fantastiske supportere! Og på grunn av denne fantastiske gruppen mennesker, vet jeg at ROLDA vil fortsette å eksistere lenge etter at jeg er borte, og vil fortsette å følge de verdiene jeg tror på, med verdighet.  

7. Oktober i år ber jeg om at alle som har lyst til å gi meg en bursdagspresang, gir en donasjon til ROLDA istede. Jeg feirer en milepæl i livet, nå da jeg runder 40, men for meg handler bursdagsfeiring alltid om å feire enda ett år jeg er takknemmelig for å ha levd, og enda ett år jeg jeg har utgjort en forskjell i livene til dyrene i Romania.   Hver donasjon vil gå direkte til å dekke driftskostnadene ved vårt Rescue Center (det store shelteret.) Normalt sett ville jeg satt ett spesifikt mål for innsamlingen, men sannheten er, at helt fra vi ble tvunget til å gå rettens vei med ArcelorMittal Galati, vår tidligere partner, som gav oss en stor, månedlig sum i støtte, har vi virkelig slitt med å holde Rescue Senteret i drift.   Hver gang jeg ser en stygt skadet hund, er min første tanke; "hvor fort kan vi redde hunden, og har vi råd til det?" Jeg håper å få oppleve den dag da vi kan redde alle dyr som trenger det, uten denne enorme, økonomiske bekymringen. Men for nå, er alt jeg kan gjøre å håpe, samt å be om hjelp hvoren jeg kan.  

Jeg er ekstremt takknemmelig for at mitt liv er velsignet med mennesker som dere, som er der og hører på mine bekymringer og redsler, og som tilbyr støtte når det er mulig.  På alle de 20 årene jeg har drevet med dyreredning, har jeg aldri forlatt eller nektet å hjelpe ett dyr som trenger det pga.økonomien, uansett hvor stor økonomisk krise deres behandling innebar for meg personlig, eller for organisasjonen. 

Sammen er vi ressursrike, generøse, empatiske og humane!  Jeg er stolt over å ha tilbragt 20 år av mitt i så nobelt selskap!  

Tusen takk for all deres støtte!  

Hjertelig hilsen;  

Dana Costin 

ROLDA grunnlegger