Jeg skulle egentlig ønske at Unge LEVE ikke eksisterte. Men hvert år begår 500 mennesker selvmord, og igjen står 10 000 etterlatte i en slags kollektiv ensomhet.

Det er en del ambivalens og "egentliger" i mitt forhold til Unge LEVE. 

Egentlig vil jeg ikke be deg om dette, men det er akkurat dette det dreier seg om: Se for deg at vennen din, broren din, søsteren din, mammaen din eller pappaen din ikke føler at det finnes noe annet valg her i livet enn å avslutte det. 

Se for deg at du blir en del av det 10 000-tallet for 2019. Se samtidig for deg at dette skjer mens du er et barn eller en ungdom, kanskje er verden kaotisk nok fra før – eller ligger den foran dine føtter? Og så blir dette meningsløse valget tatt. Helt utenfor din kontroll. 

Og nå ligger kontrollen heller i valget som ble tatt, som deretter definerer i stor grad hvordan du tolker, takler og tenker om livet. Ganske fælt, hæ?

Forskjellige historier, men folk uansett

Ja, det både ser og høres mørkt ut å være etterlatt ved selvmord. Og faktum er at det føles ganske fælt også. 

MEN! Det som gjør det bedre er å møte andre etterlatte folk. Normale folk. Folk det ikke kan synes på engang at er blitt forlatt på den måten de er blitt forlatt på. Folk som deg. Folk som meg. Den eneste forskjellen er historiene vi bærer på.

Sammen i ensomheten

Og ved å enten høre på, dele eller bare se at det finnes andre med en historie hvor fellesnevneren er "selvmordsetterlatt", får de vite at de ikke er alene. At de ikke er de eneste som føler seg unormale, mislykket eller forlatt. At deres reaksjoner og tanker om å være unormale er helt normale i en slik setting. 

Derfor ønsker jeg å samle inn penger til at Unge LEVE skal få fortsette å holde sin nasjonale samling for unge selvmordsetterlatte. De har et begrenset budsjett, og trenger derfor all den økonomiske hjelpen de kan få til å kunne gi de unge etterlatte et tilbud i trivelige omgivelser. 

En verden uten Unge LEVE

For meg hadde nok verden egentlig vært et bedre sted dersom det ikke var behov for en samling der andre unge etterlatte kunne møte hverandre. Men selvmordsstatistikken forteller meg at dette er tilnærmet umulig. Derfor er det jo egentlig helt fantastisk at Unge LEVE holder disse samlingene sine, når verden er som den er.

De fikk i hvert fall meg til å føle meg normal igjen.