Alle innsamlede midler fra denne spleisen vil gå til å dekke utgifter til skriftanalyse i forbindelse med forfalsket underskrift som gjorde at det ble tatt opp lån på over én million kroner i «Tor» sitt navn. Denne millionen i lån, muliggjorde en hel rekke grove bedragerier og mange millioner i gjeld.   En analyse og en grundig rapport kan være med på å sannsynliggjøre at både lånet som ble tatt opp med falsk underskrift og en rekke andre lån og annen gjeld er del av der grove bedrageri.   Det er i første omgang 5000,- som er målet for å få en skriftanalyse, og så er drømmen å få inn nok til å begge hus og hjem.   Skriftanalyse gjøres av http://Skriftgransker.no   Håpet og ønske er å få inn så mye penger at det er mulig å betale seg ut av dette selv om det ikke er rettferdig. Men på grunn av disse inkassosaken og marerittet det medfører, er hus og hjem truet av tvangssalg på grunn av dette.   Kronerullingen er satt i gang slik at «Tor» kan få hjelp til å komme seg ut av gjeldsmarerittet han sitter fast i.  Denne innsamlingen går uavkortet til en ung mann som har havnet i en tragisk knipe. 

La oss kalle ham «Tor». Tor ønsker å forholde seg anonym, enn så lenge, og har samarbeidet tett med meg i oppstarten av denne Spleisen.  Tor er i alvorlige økonomiske problemer. Han sitter til nakken i gjeld som har blitt tvunget på han gjennom bedrag og ren skjær svindel. Av hans egen far.  Den totale gjelden ligger på rundt omkring 3.000.000 kroner. Det er et hav av firmaer og inkassoselskaper som mener han skylder dem penger. Det er vanskelig å ha oversikt.  Så sent som 13.02.2018 kom en regning på 270.000,- i hans navn - med to ukers betalingsfrist. Denne regningen ble etter mye samtaler utsatt, men siste frist er august 2019. Altså ganske snart.   Han har vært i kontakt med advokat, men det koster 2000kr/time og det er mye penger for en som nesten ikke har noen ting.  Tor har jobbet i dag 12-14 timer hver eneste dag med å samle sammen beviser, rett og slett etterforske seg selv grundig. Men det er tungt å gjøre dette helt på egenhånd. Derfor trenger han hjelp av advokat.  Vil du hjelpe meg med å hjelpe Tor?  Har dere Twitter vil dere kunne ta kontakt med Tor på @heltnormalfyr.  Er det ellers noen spørsmål videreformidler jeg mer enn gjerne! Tor vil selv logge inn her for å svare på spørsmål.  Den lange historien, skrevet av Tor selv får du her:  

Det hele begynte allerede da han var 5-6 år gammel da han som  enebarn vokste opp i et hjem preget av vold, alkohol og vanskelige kår.   Under  en ferietur i syden da han var ni år gammel forsøkt han for første gang  å ta sitt eget liv. Mens foreldrene kranglet og var fysiske på et  hotellrom gikk han ut på verandaen i 10.etasje, klatret opp på  rekkverket - og sa at han hoppet hvis de ikke sluttet å krangle.   Det  endte da med at de heller begynte å krangle og være fysiske med  hverandre for å avgjøre hvem som hadde skyld i at gutten hadde blitt  slik han var. Heldigvis var en tredje voksen i rommet - en som hadde  hjulpet faren opp på rommet. Denne personen fikk tak i gutten samtidig  som gutten hadde sluppet taket i veggen på verandaen og lot seg falle  fremover.   

I årene etter var livet preget av  mye flytting fra sted til sted innenfor samme by, og litt utenfor denne  byen. Det var stadig vold i hjemmet, og far drakk ofte. Mor måtte drikke  seg til mot for å be far i huset om å la vær å drikke eller konfrontere  han med andre ting hun hadde på hjertet.   På  skolen går det dårlig. På barneskolen sliter han med fag, og gruer seg  ofte til å dra hjem. Disse tankene begynner å melde seg mot slutten av  skoledagen, og det er i de fagene som er plassert akkurat der, han  sliter mest med.   Om det er et direkte forsøk  på å få hjelp vet han ikke, men han bruker en del tid på skolen til å  tegne. Og temaet er det samme hver gang; Begravelse.   Han  er opptatt av å tegne kister, kirke, begravelsesseremonier og finner en  slags ro i dette. Flere lærere ser dette, reagerer med irritasjon og  ber han følge med i faget. Men ingen varsler videre om disse alarmerende  tegningene.   Det er heller ingen som varsler  videre den fjerde dagen han kommer på skolen med store smerter i en fot.  En lærer som har observert han sender med han en lapp hjem der  foreldrene får beskjed om å dra på legevakta eller lignende fordi gutten  har vondt. Det viser seg at etter en hendelse hjemme tidlig mandag den  aktuelle uken, brakk gutten lilletåa - men fikk beskjed om å gå på  skolen selv om han ga uttrykk for at han hadde veldig vondt.   Årene  som fulgte var preget av fyll. Av ensomhet. Av vold. Av selvmordstanker  og selvmordsfantasier. Også hjemme fortsatte han med disse tegningene av  begravelser, av kiste og blomster, men også av selve årsaken til  begravelsen. Og selv om mor i huset så dette, var den eneste reaksjonen utad en beskjed om å ikke tegne slike ting.   Livet  i dette hjemmet, eller disse hjemmene ettersom de flyttet mye bar preg  av mye usikkerhet og frykt. Ofte kunne en gutt på 8-10-12 år gå  gatelangs i denne storbyen både sent og tidlig for å ikke være hjemme.  Men ett sted i den lille kroppen var det også en frykt for hva som kunne  skje når han ikke var hjemme. Derfor vendte han alltid tilbake for å  hjelpe, avverge eller megle, rydde opp eller bare passe på.   Det var ofte juletider preget av usikkerhet og frykt også. Spesielt var slike begivenheter preget av mye fri, og derfor også mye drikking.   Den  dag i dag gjør lukten av ribbe at han i voksen alder heller kjenner lukten av oppkast og føler en uro. Han kjenner en reel redsel av å se  ølbokser på bordet, og høye lyder enten i form av tallerkner mot  hverandre eller bestill som faller på gulvet drar han tilbake til  barndommen.   Etterhvert som han ble eldre var det etterhvert konfirmasjon som sto for tur.   Som  konfirmant fikk han som mange andre mye penger i gaver denne dagen.  Penger som hans far sa det var lurt å investere i aksjer.   Etter  nøye overtalelser ble gutten enig med sin far om at faren skulle få  alle pengene, og sette dem inn i en aksje som faren hadde funnet på  Internett.   Men pengene kom aldri lengre enn til farens konto.   Dette var på en måte starten på et årelangt mareritt som enda ikke har tatt slutt.   Da  han ble atten år var han en brikke faren kunne bruke for å få det enda  mer som han ville. Og brått hadde attenåringen mye gjeld og merkelig nok  flere abonnement på forskjellige telefoner i sitt navn.   Denne  gjelden vokste seg stor, men han klarte etterhvert å betale dette å  komme seg ut av det til tross for at det var farens handlinger som hadde  vært årsaken til dette.   Gutten som nå hadde  blitt voksen var sterkt preget av en barndom med vold, fyll og tydelige  trusler rundt det at faren skulle få det som han ville. Enten det var å  få lov til å drikke i fred, om det var å overtale gutten til å gi fra  seg alle pengene sine eller annet. Han var på mange måter lett å  manipulere og klarte ikke stå i mot når far ba om noe.  Da  faren noen år senere startet et firma ønsket  han gutten inn i dette.  Han protesterte, men ble møtt av overtalelser og dådyrøyne, og far fikk  også med seg moren til å spørre hvorfor han ikle ville hjelpe faren med  dette.   Etterhvert som tiden gikk fungerte  arbeidslivet ok. Men etterhvert skjedde det noe. Han hadde blitt satt  som daglig leder og styreformann i firmaet , uten at han hadde villet  dette.   Og med falske underskrifter, falske og  manipulerte fullmakter, overtalelser og klassiske bedragerimetoder ved å  bruke tidspress, «hvis ikke...»-historier og med fortellinger om at alt er  hans skyld hvis firmaet ikke går videre, ble postkassen etterhvert  full av regninger. Han ble også fortalt at alt av regninger og biler  havnet i aksjeselskapet - mens det i realiteten ble stående på han  privat.   Regningene hadde han fått beskjed om  videresende til sin far så han skulle ta vare på - og ta hånd om -  disse. Etterhvert avtok strømmen av regninger i hans postkasse, og hans  far fortalte at grunnen til det var at det gikk bra i firmaet og alt ble  betalt.   Sannheten var at hans far hadde  kontaktet alle som sendte brev og regninger slik at dette kom hjem til  han, slik at sønnen ikke så dette.   Sønnen så ikke noe til noe, før brevene fra namsmannen kom.