Den norske Buchenwaldforeningen bidrar med 20.000 kr. til utviklingen av Norsk digitalt fangearkiv, som siden 15. november 2019 har hatt en innsamlingskampanje på spleis.no/fangearkivet

Foreningen har siden 1994 arbeidet for å styrke bevisstheten om handlingene som ble begått av nazistene i konsentrasjonsleirer i det tysk-okkuperte Europa under 2. verdenskrig.

I en slik sammenheng vektlegger også foreningen hvordan denne historien også er relevant for å forstå dagens samfunnsutvikling.

Medlemmene i foreningen er tidligere fanger i den nazistiske konsentrasjonsleiren Buchenwald i Tyskland, men også familie av de tidligere fangene og historieinteresserte.

Buchenwaldforeningen er tilsluttet Comité International Buchenwald-Dora. Alle land som har hatt politiske fanger i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dora før eller under den siste verdenskrigen er representert i denne internasjonale organisasjonen.

Buchenwald-leiren befant seg på Ettersberg, åtte kilometer fra byen Weimar. Fra 1937-1945 befant det seg over 250.000 fanger i leiren, hvor 56 000 mennesker døde på grunn av mishandling, sult, overanstrengelser, sykdommer eller medisinske eksperimenter.

Under 2. verdenskrig befant det seg rundt 750 norske fanger i leiren. De fleste var studenter, som ble arrestert 30. november 1943, da den tyske okkupasjonsmakten i Norge besluttet å stenge Universitetet i Oslo. I Buchenwald ble norske fanger, både lærere og studenter, forsøkt omskolert i tråd med Nazi-ideologi.

I leiren satt også de norske jødene Samuel Steinmann, Leo Eitinger, Julius Paltiel og brødrene Assor og Pelle Hirsch. De fem var blant de svært få overlevende blant de 773 norske jødene som ble deportert til Tyskland i 1942 og 1943.

Amerikanske styrker befridde konsentrasjonsleiren Buchenwald 11. mai 1945, en dato som foreningen markerer hvert år.

Norsk digitalt fangearkiv vil takke Den norske Buchenwaldforeningen for å støtte opp under vårt prosjekt. Da bidrar de til å styrke utviklingen av en søkbar database som kan gi opplysninger om 44.000 nordmenn som var i fangenskap under 2. verdenskrig.

Skjebnene til nordmenn som var i fangenskap under 2. verdenskrig utgjør en viktig del av vår felles historiske arv.

Norsk digitalt fangearkiv skal synliggjøre fangenes historier på en måte som kommer hele befolkningen til gode, og fremtidige generasjoner.

Ved å legge til rette for at det kan skapes forståelse for fangenes historie, danner vi også et grunnlag for at vi lærer om og av historien for at den ikke skal gjenta seg.

Fotos: Logo til Den norske Buchenwaldforeningen og inngangen til Buchenwald-leiren.

Norsk digitalt fangearkiv har fra 15. november mottatt 70.000 kr. i donasjoner til å utvikle en søkbar database for 44.000 nordmenn som var fanger under 2. verdenskrig. 

På grunn av sitt engasjement for norsk fangehistorie har de tre brødrene, Ivar, Odd og Svein Mjåland, fra Kristiansand, besluttet å doble summen på alle donasjoner som gis til fangearkivet.

Mjåland-brødrene er opptatt av å legge til rette for at det kan skapes forståelse for fangenes historie og at vi på en slik måte kan lære om og av historien for at den ikke skal gjenta seg.

Familiehistorie er en viktig grunn til Mjåland-brødrenes engasjement for fangehistorie.

Deres far, Ivar Mjåland (f.1915) var fange på Grini i 1943. Han var handelsekspeditør fra Kristiansand og medlem av Mil.org fra 1944, i Mykland, som var et av de viktigste motstandsområdene i det østlige Agder. Der samarbeidet Mjåland med brødrene Trygve, Petter og Erik Usterud om å ta imot allierte flyslipp med våpen. Mykland var også et senter for kontakt med andre motstandsgrupper. Dette arbeidet var avgjørende for å bygge opp Milorg i Agder etter opprullingen av Laudals organisasjon (Kampgruppe 3) i 1943.

Broren til Ivar Mjåland, Jon Mjåland, som var gårdbruker fra Mykland. Han ble arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet under en aksjon på Mykland og Risdal mot Milorg i november 1944. Dette førte til at våpen tilsvarende to jernbanevogner ble beslaglagt. Etter aksjonen ble Jon Mjåland ført til Arkivet hvor han ble utsatt for grov tortur. Senere var han fange i Møllergata 19, sikkerhetspolitiets hovedkvarter i Oslo fra 1944-1945. Ivar Mjåland unnslapp på sin side sikkerhetspolitiet og kunne fortsatte sitt motstandsarbeid.

Historiene til Ivar og Jon Mjåland kan du lese mer om disse bøkene:

Aust-Agder under okkupasjonen. Glimt fra krigsårene 1940-1945 (2017), av Johan Christian Frøstrup og Bjørn Davidsen

Arkivet. Torturens høyborg (2019), av Kristen Taraldsen

Foto: fra venstre Ivar, Odd og Svein Mjåland og Audun Myhre, direktør ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

Aktive fredsreiser er en organisasjon som arbeider for å fremme fredsskapende prosesser og sette undertrykkelse og krig i perspektiv til menneskerettigheter, fred og forsoning.

Fra sin base i Risør har organisasjonen siden 1992 vært ansvarlig for en rekke prosjekter som er i tråd med deres hovedmålsetting. En hovedoppgave for Aktive Fredsreiser er å arrangere tematurer og dokumentasjonsreiser til bl.a. Polen og Tyskland. Der besøker skoleungdom tidligere nazistiske konsentrasjonsleirer og andre minnesteder med reiseledere fra Aktive Fredsreiser.

Aktive Fredsreiser sprer dessuten kunnskap om konfliktløsning og fredsskapende prosesser, både mellom enkeltmennesker, grupper og nasjoner. Det gjør de ved å arrangere temakvelder, seminarer, informasjon på internett og gjennom bokutgivelser.

Aktive Fredsreiser er en ideell organisasjon. Overskuddet i bedriften går bl.a. til utviklingsprosjekter i Gambia, Kambodsja og Romania. Aktive Fredsreiser har også driftsansvar for Landeskogen Peace Center og er sekretariat for Den norske Buchenwaldforening. Organisasjonen deler dessuten ut prisene Fangenes Testamente og Blanche Majors Forsoningspris.

Ved å gi 50.000 kr. til Norsk digitalt fangearkiv har organisasjonen gitt et betydelig bidrag til opplysningsarbeid knyttet til norsk fangehistorie.

Vi takker Aktive Fredsreiser for at de støtter opp under utviklingen av vår kommende database.

Norsk fangehistorie fra 2. verdenskrig er noe som berører hele befolkningen da ringvirkningene av norske fangers skjebner har påvirket både etterkommere og vår felles historiske arv.

Ved å legge til rette for at det kan skapes forståelse for fangenes historie, danner vi også et grunnlag for at vi lærer om og av historien for at den ikke skal gjenta seg.

Aktive Fredsreiser har base i Risør, i Fredshuset. Foto: Aktive Fredsreiser

Norsk digitalt fangearkiv vil takke Per Bernt Knudsen fra Arendal for at han bidrar til vårt prosjekt med 7.500 kr.

Han ønsker at historiene til 44.000 nordmenn som var i fangenskap under 2. verdenskrig kan bli enkelt tilgjengelig for kommende generasjoner, for historieinteresserte, slektsgranskere og forskere.

Knudsen motiveres til å gi et bidrag siden hans farfar var fange på Grini fangeleir under krigen. Han har stor interesse av krigs- og fangehistorie, maritim historie og lokalhistorie.