Nå er det bare noen få timer igjen av denne spleien. Det er både vemodig og veldig fint å avslutte innsamlingen. Jeg ønsker å takke alle og enhver av dere som har støttet denne spleisen. Dere er med på å gjøre en forskjell for fremtiden, fordi dere har bidratt med penger til Endometrioseforeningen. Foreningen bistår i forskning og hjelper medlemmer og pårørende. Men kanskje aller viktigst, jobber de mye med politisk påvirkning som potensielt kan gi pasientene bedre helsetilbud i fremtiden.

Under kan du lese litt om planene mine fremover og se oversikt over artikler som har vært skrevet om meg:

Selvom eventyret Norge på langs er over for min del betyr det ikke at det ikke skjer flere spennende ting fremover. Tvert i mot! Det blir selvføgelig mange fler turer i fremtiden og Instagram kontoen min (turmedmari) fortsetter å leve som aldri før. 

I tiden fremover kommer jeg til å holde foredrag der både Norge på langs, kvinnhelse og det å være kvinne på tur blir relevante temaer. Det legger jeg ut på min Instagram fortløpende. I tillegg skal jeg arrangere turer de kommende årene, så følg med. Det har i tidligere år vært en stor suksess og veldig poppis!

Og så over til en gladnyhet! Jeg er nominert til en pris som skal deles ut på Eventyraften 20. januar 2024, og jeg er så stolt🥹 Dette er friluftsbransjens gullrute og en kveld med masse tur-inspirasjon⭐️ Håper på å se deg der! Sees vi?🧐

Artikler og podcast

Målet med innsamlingen har altså vært å spre kunnskap over vårt langstrekte land i byer og bygd. Det målet føler jeg at jeg virkelig har oppnådd selvom pengesummen på 500.000 ikke er nådd. 

Jeg tror grunnen til at pengesummen ikke er nådd er fordi veldig mange mennesker dessverre ikke vet hva sykdommen endometriose er eller forstår hvordan det påvirker samfunnet vårt. Det er ikke enkeltpersonens skyld, men sammfunnets skyld fordi vi mangler kunnskap og forksning. Det kan staten gjøre noe med som sitter på midler og makt. 

Se og hør artikkel med min aller største fan, morfar Odd❤️

Nok om det, over til artikler! Her ser du oversikt over alle intervjuer jeg har hatt med store og små aviser:

Noe er pluss-sak, andre er åpne

- NRK Buskerud/Viken

https://www.nrk.no/osloogviken/mari-cathrine-fra-lier-skal-ga-noreg-pa-langs-for-a-hjelpe-folk-med-endometriose-1.16462165

- Nrk P1 Buskerud, Live 3 ganger

- Radio Nordkapp

https://www.radionordkapp.no/nyheter/23671/gar-norge-pa-langs-for-endometrioseforeningen/

- Altaposten

https://www.altaposten.no/nyheter/i/76MkBo/mari-26-gaar-norge-paa-langs-for-aa-skape-stoerre-fokus-rundt-kvinnehelse-maalet-er-aa-samle-inn-500-000-kroner

- Avisa Fremover, Narvik

https://www.fremover.no/gar-norge-pa-langs-for-en-helt-spesiell-sak-jeg-ofrer-meg/s/5-17-1144047

- Framtida

https://framtida.no/2023/07/31/noreg-pa-langs-for-kvinnehelse

- Lierposten, juli

https://www.lierposten.no/mari-cathrine-har-brukt-tur-som-medisin-na-skal-hun-ga-norge-pa-langs-det-er-en-drom-som-har-bygd-seg-opp-over-tid/s/5-65-265606

- LIV magasin- Schibsted

https://www.vg.no/annonsorinnhold/liv/endometrioseforeningen/smertedagboken/

- iHarstad

https://www.iharstad.no/gar-norge-pa-langs-for-en-helt-spesiell-sak-jeg-ofrer-meg/s/5-17-1144047

- Se og Hør, fysisk magasin og seher.no

https://www.seher.no/sterke-historier/na-er-jeg-kvitt-smerte-helvetet/79987669

- Norsk Ukeblad, fysisk magasin

- Våganavisa

https://www.vaganavisa.no/nyheter/i/nQKbnx/mari-skal-krysse-norge-paa-langs-for-en-helt-spesiell-sak-jeg-vil-spre-kunnskap

- Psykologisk. no

https://psykologisk.no/2023/10/gar-norge-pa-langs-for-endometrioseforeningen-heller-darlig-ute-enn-darlig-inne/

- Radio Hallingdal, Spotify episode +

http://www.radiohallingdal.no/nyheter/1099/mari-gar-norge-pa-langs-for-en-viktig-sak/

- Lierposten, oktober

https://www.lierposten.no/mari-cathrines-fottur-fikk-henne-opp-i-skyene-tenk-at-jeg-gjorde-det-dette-kan-jeg-leve-lenge-pa/s/5-65-278526

- VG

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WRP8JQ/da-mari-26-fikk-diagnosen-bestemte-hun-seg-helt-ekstremt

- Podcast, Fjellsportpodden

https://open.spotify.com/episode/7Co7wsj4b9oUAGwb3mICz4?si=9a19f2c62e66409b

Jeg ønsker at DU som har bidratt i denne innsamlingen gir deg selv en klapp på skulderen for ditt bidrag i kampen om bedre kvinnehelse. Dette gagner hele samfunnet vårt positivt. TUSEN TAKK🩷

Og husk at det aldri er for sent å hverken snakke om eller å bidra i tiden fremover, det er mange foreninger og orgnaisajsoner som jobber med kvinnehelse.

Og med det vil jeg si takk for følget og ønske alle et riktig godt nyttår

Mange klemmer fra Mari Cathrine Karlsen

God fredag til alle😊 Her kommer en liten oppdatering på den siste uken. 

Dere som følger meg på Instagram har den siste tiden sett at jeg har gjennomført to utfordringer. Forrige uke snakket jeg med endometriose-ekspert Guri Majak, som er ekspert på kvinnehelse og jobber på Ullevål Sykehus. Dette var utfordringen da jeg nådde 135.000,-. Q&A (spørsmålsrunden) Del 1 ligger ute på Instgram og Facebook, Del 2 og 3 kommer de neste dagene. Disse anbefaler jeg alle å se hvis de ønsker å lære mer om kvinnekroppen (menn kan ha ekstra god nytte av å vite hvordan vi damer egentlig fungerer🤓)

Utfordringen på 150.000 kroner var tatovering😱 Forrige uke kunne følgerne mine stemme på hvilken tatovering de syntes jeg skulle ta. Det stod mellom tre ting som representerte kvinnehelse: livmor-tegning, endometriose-sløyfen eller "endometriose" tekst. 

Heldigvis for meg, ble det den jeg håpet på, nemlig livmor. Denne tatoveringen vil være et minne om dette givende prosjektet som snart er over og en påminner om at jeg skal fortsette med folkeopplysning på viktige temaer som blant annet endometriose.

Takket være VG-artikkelen som kom ut onsdag kveld, fikk spleisen en skikkelig boost. Det var fint å se oppmerksomheten innsamlingen fikk etter den ble publisert, det rant inn med penger (gledestårer)🥲 Målet har hele tiden vært å spre mest mulig kunnskap om sykdommen gjennom hele reisen, i lokalbygdene og i media, noe jeg føler at jeg har lykkes med.

Artikkelen kan du lese her:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WRP8JQ/da-mari-26-fikk-diagnosen-bestemte-hun-seg-helt-ekstremt

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har støttet spleisen hittil. Du utgjør en forskjell og ditt bidrag betyr veldig mye. Endometrioseforeningen jobber hver eneste dag for sine kroniske pasienter, der mange av de er fortvilet over dårlig behandling, mangel på helsetilbud og lange helsekøer. Foreningen er ikke bare til for pasientene men også pårørende som ofte kan oppleve like mye fortvilelse. De jobber politisk og bidrar med hjelp til forskning, noe som er helt essensielt for at verden skal gå fremover. Uten kvinner er vi en døende rase. Så kvinnehelse er faktisk folkehelse.

Oppfordrer dere alle til å sende spleisen til nære og kjære! Snakk med kollegaer om endometriose i jobblunsjen og snakk med barna rundt middagsbordet, spre ordet og skap samtaler. Hvis du ikke vet hvor du skal starte hen, start med "har du hørt om hu som gikk Norge på langs 3 måneder etter hun lå på operasjonsbordet?" Da kan det hende noen sperrer opp øynene🤭 

Riktig god helg! 

-Mari Cathrine

Som mange av dere har sett, har jeg gjennomført en rekke utfordringer i løpet av Norge på langs turen min. Det er en kul måte å holde liv i innsamingen på og holde engasjementet oppe. Som dere ser gjenstår det en del utfordringer, som jeg håper og tror jeg rekker å gjennomføre innen nyttårsaften. Men da trenger jeg også hjelp fra alle- del spleisen, få venner og familie til å støtte en god sak!

Her er oppdatert liste

✅ 5.000 kr– Fortelle en tilfeldig turgåer om endometriose og adenomyose

✅ 10.000 kr– Holde kurs for fremmede om hvordan en menskopp fungerer

✅ 15.000 kr– Tutorial: slik kan man gå på do i naturen med vrang endo-mage

✅ 20.000 kr– Skrive og fremføre dikt om endometriose i sosiale medier

✅ 35.000 kr– Ask me anything live

✅ 50.000 kr– En felles skål og live-sending på Instagram fra teltet

✅ 70.000 kr– Ta ultralyd / celleprøve hos en lokal gynekolog

✅ 100.000 kr– Klippe minimum 25 cm. av håret og spare det til kreftsaken (UTGÅR) Byttet til tandem paraglinding, se video på Instagram

✅ 120.000 kr– Kvinnehelsequiz live (vinneren får premie)

✅ 135.000 kr– Q&A med Guri Bårdstu Majak, overlege og spesialist på kvinnesykdommer (KOMMER I UKE 49)

✅ 150.000 kr– Ta en tatovering som symboliserer kvinnehelse

⭐️ 200.000 kr– Få med en fremmed på isbading

250.000 kr– Marsjere fra Oslo S til Slottet med Endolores, Endometrioseforeningens digre maskot i form av en sint livmor

300.000 kr– Isbade i minst 1 minutt

350.000 kr– Dere velger! Avstemning på Instagram om utfordring

400.000 kr– Ta med Endolores på snowboard-tur

450.000 kr– Live intervju om kvinnehelse med et kjent ansikt

500.000 kr– Tandemhopp i fallskjerm!

Overskudd – for hver 50.000 over målbeløpet, blir det avholdt avstemming på sosiale medier rundt hvilket stunt Mari skal utføre.

Nå er det en og en halv uke siden jeg kom i mål på Lindesnes og jeg har fått hvilt kroppen og pakket ut klær og utstyr. Det tok ikke mange dagene hjemme før jeg begynte å planlegge ny tur igjen. Fordi jeg måtte endre på ruta underveis i sommer, sitter jeg igjen med et par depoter med turmat og snacks, så jeg har alt jeg behøver for å reise på en ny tur- og jeg har fri fra jobb frem til nyttår. 

Nå har jeg også bestemt meg for å forlenge spleisen frem til nyttår. Jeg håper å komme nærmere målet på 500.000 kroner den neste måenden. Derfor er det også perfekt med liten ekstra tur- for å holde liv i innsamlingen. Jeg gir meg ikke med det første og turgleden har slett ikke forsvunnet selvom jeg har vært lenge på tur. Nå blir det en 4 dagers vintertur i nærheten av Røros med ei veninne. Det er meldt ned i -25 grader og jeg har pakket den varmeste soveposen jeg har. Kommer tilbake med oppdateringen fra turen i etterkant😊

Lørdag formiddag nådde jeg Lindesnes etter siste etter totalt 135 dager på tur. Det ble en fin og vemodig avslutning med familien ventende på målstreken ved Lindesnes Fyr. Det føles litt uvirkelig å være tilbake i siviliasjonen og ta seg et glass vann fra springen igjen. Jeg må si det føles ekstra deilig å legge seg i rent sengetøy etter en lunket dusj. Lørdag kveld feiret jeg mitt livs største bragd med en solid tapas-middag og en hotell-natt sammen med familien!

Stolt mamma og pappa i mål🥲

Selvom turen i seg selv er over, kommer jeg til å dele mye innhold fra turen i sosiale medier de kommende ukene. Spleisen er åpen noen uker til og jeg jobber iherdig for å nå ut til flere. Målet er å spre budskapet om innsamlingen og kunnskap om endometriose til flest mulig mennesker fremover. For å gjøre dette prøver jeg å nå ut til media, til privatpersoner og bedrifter. 

Jeg opplever en del motgang fordi veldig mange ikke forstår hva sykdommen endometriose innebærer, derfor forsøker jeg å snakke om sykdommen på en annen måte enn før- nemlig forklare hvordan endometriose og kvinnehelse henger sammen og hvorfor det er viktig å støtte kvinnehelse og kvinnesykdommer.

Uten kvinner hadde vi ikke hatt menn i Norge, da hadde vi rett og slett vært en utdøende art. Kvinner har menstruasjon, skal føde barn og kommer i overgangsalder. Mellom her skjer det naturligvis ekstremt mange prosesser i kroppen og hormonforandringer. Kvinnesykdommer som endometriose og adenomyose er dessverre bare to av flere sykdommer som mange kan rammes av. PCOS, løpidem, PMDD for å nevne noen andre kjente. Per i dag forskes disse sykdommene lite på og vi vet nesten ingen ting om hva som skjer med kvinnekroppen og hvorfor disse sykdommene finnes. Dermed står det også mange mennesker i helsekø, fortvilet over å ikke finne svar på sine smerter og plager. Mange må kjempe sin egen helse-kamp over flere år eller tiår. Dette tærer på livskvaliteten, energien, lysten og humøret. Det er klart at dette påvirker alle partnere og familier som er pårørende til alle disse kvinnene. 

Illustrasjon laget av Endometrioseforeningen

Det er trist at regjeringen enda ikke har forstått viktigheten av at kvinnehelse er det samme som folkehelse- grovt halve befolkningen er kvinner og vi har ikke løsninger som fungerer for vår egen helse i vårt priviligerte land. Det er litt vel spesielt at en enkeltperson som meg, som en pasient, velger å gå en ekstremtur for å skape blest om en kronisk sykdom som rammes av omlag 500.000 nordmenn. Det sier mye om hvor standarden ligger per i dag, her til lands.

Det er lett å føle seg liten når jobben mot bedre kvinnehelse er så stor. Men det vi alle kan gjøre som enkeltpersoner og som aktører i samfunnet er å støtte organisasjonene som jobber direkte med kvinnehelse. Det gjelder også spleisen min. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at alle som har mulighet til å bidra vil støtte denne viktige saken som kan påvirke mange menneskeliv🩷 Endometrioseoforeningen jobber for medlemmer og pårørende, bidrar i forskning, politisk påvirkning og gjør en god jobb med å spre kunnskap om sykdommene både i og utenfor helsesektoren. 

Du hører nok fra meg igjen snart😊 Nå pakker jeg ut tursekken og lufter utstyr. Kjenner allerede at jeg har lyst til å reise ut på tur igjen!

- Mari Cathrine

God fredagskveld til alle der hjemme⭐️ Først vil jeg takke alle som har bidratt i spleisen frem til nå. Du utgjør en forskjell.

Det er helt uvirkelig, i morgen ankommer jeg Lindesnes etter 4,5 måned på tur. I morgen går jeg en relativt kort etappe på 1,5 mil fra Spangereid og ut til Lindesnes Fyr. Det har vært en utrolig reise, som det er vanskelig å sette ord på. Jeg er sliten, men humøret og turgleden har jeg klart å bevare selvom jeg de to siste ukene har gått gjennom mye endometriose-smerter, migrene og forkjølelse på toppen av å slite ut kroppen og bære tung sekk. 

Selvom tur slutter i morgen, varer innsamlingen fortsatt til 17.desember og jeg kommer til å fortsette å jobbe hardt for at flere bidrar i innsamlingen. 

Jeg hadde forresten bursdag 6.november og feiret meg selv med en kopp Toddy🥳 Mitt bursdagsønske er som følger: Jeg ønsker at så mange som mulig deler spleisen rundt til alle de kjenner, drømmer om å nå målet på 500.000 kroner og samtidig spre budskapet om kvinnehelse og endometriose til enda fler!

Fysisk sliten om dagen

Jeg trenger hjelp fra alle kanter fremover: Del på Facebook veggen, send topp-sjefen i firmaet link og tips om en viktig innsamling for en sykdom som med stor sannsynlighet rammer flere på arbeidsplassen. Skriv et innlegg på LinkedIn om du bruker denne plattformen. Send mail til din rike onkel! Tips venner på Snapchat. DEL for harde livet🩷 

Klem fra Mari Cathrine

God kveld! I morgen klokken 16.30-17.00 kjører jeg i gang en lavterskel quiz på Instagram, LIVE sammen med Endometrioseforeningen. 

Legg påminnelse i kalenderen eller på alarmen og tune inn på vei hjem fra jobb, fra sofaen eller hvor du nå skulle være. Her blir det premie til vinneren!

Den siste uka har jeg brukt på å reise fra Finnskogen og sørover i tillegg til å dra på meg en kraftig forkjølelse med tette bihuler og øreverk. Men akkurat nå føler jeg meg mye bedre. Motivasjonen til å fullføre turen er på topp, fordi jeg er sliten. Selvom jeg også gruer meg litt til å bli ferdig med turen.. Vemodig🥺

NÅ ER DET UNDER EN UKE IGJEN AV NORGE PÅ LANGS😳 Nå er jeg altså ferdig med etappene Femunden og Finnskogen. Jeg har gått inn distansen som tilsvarer originalplanen, bare et annet sted i Norge som ikke var full av snøbyger. Dette ble endret på pga ekstremvær i sør og 40-60 cm snø i fjellet.

Nå har jeg snudd nesa mot sør og reist et godt stykke nedover på kartet. Målet mitt er å avslutte på Lindesnes fyr, symbolsk fordi jeg startet på Nordkapp. Følg reisen på Instagram: @turmedmari for oppdateringer utover denne uka!

Bli med på quiz i morgen fra skogen, håper vi sees på skjermen🌲🤓

Mari Cathrine

Finnskogen byr på masse historie, sagn og mystikk. Dette fikk vi (Stine og jeg) virkelig kjenne på denne etappen. På Håberget gård ble vi fortalt om «sterke Mattis» som kjempet mot en bjørn i skogen.

På Flisberget kom vi oss først ikke inn, fordi hengelåsen var stuck. Var det et tegn på at vi ikke var velkommen? Etter to timer med prøving, kom vi oss omsider inn og gikk en runde i hytta for å kikke. Dette takket være McGyver i barndommen og en telefon til DNT Finnskogen. Her var det eldgamle møbler og bøker som ikke var byttet ut siden midten av 90-tallet. Det var en tung energi i huset, jeg kjente ståpelsen på ryggen da jeg gikk inn døra. 

Hytta er hovedhuset på en gammel skogfinsk gård tilbake til 1703, her har det skjedd mye opp igjennom historien. På utsiden var det brønn, med død padde og oljesøl. Vedboden var låst, grunnet at hytta egentlig er stengt frem til nyttår. Nå for tiden pusses hytta opp, så derfor sov vi ikke over men gikk heller videre. 

Kom frem til Øvre Smalberget i mørket, der vi kappet ved og fikk varmen i oss. Skjærte hull i den nye skallbuksa mi, så ble en trist avslutning på dagen😭 Neste dag ruslet vi ned til Gravberget gård, det vi ble møtt av bestyrer Fredrik. Fredrik skulle kjøre på matbutikken, så jeg slang meg med og handlet inn ekstra mat og snacks. En perfekt hviledag med varm dusj med flesk og duppe til middag. 

Tusen takk for god hjelp og fantastisk service til Gravberget gård💚

- Mari Cathrine

Etter å ha snudd om planen og innstilt hodet på en helt ny rute av Norge på langs, reiste jeg østover fra Hardangervidda til Drevsjø, sør for Femunden. Jeg reiste sammen med Stine Mikalsen, som også går Norge på langs, etappevis. 

Poenget med turen nå er å ta igjen distansen jeg mangler mellom Hardangervidda og nord for Lindesnes, et annet sted i Norge der det ikke ligger store snømengder. På Drevsjø sov vi på Hognsjøbekkoia som Engerdal fjellstyre leier ut, en koie i kanten av høyfjellet. Her fikk vi se vakkert, grønt nordlys over himmelen. Derfra gikk vi sørover til Haugen seter. Dette ble en kald tur i sur vind og etterhvert snø. Isen hadde lagt seg på Hognsjøen. Stiene var variert, med både god og dårlig merking. Vi ankom Haugen seter i grevens tid, rettere sagt i skumringen rett før det ble bekmørkt. 

Her varmet vi oss lenge foran peisen for å få varmen tilbake i kroppen etter en kald dag ute. Neste dag ble valget tatt om å droppe turen opp Skardfjellet på grunn av snøvær i fjellet. I stedet ruslet vi rett sør langs grusen og mot skogholtet. På grusen får man raskere progresjon, så da ble dagsetappen mye lenger. På grusveien fikk jeg sett livets første bjørnebæsj🐻

Utrolig kult og litt nervepirrende å finne bjørnebæsj! Vi endte opp på Will West koia i mørket, som ligger i Flendalen. En primitiv koie uten vedlager og gass. Her hentet vi vann i en liten bekk og kappet opp ved fra skogen. Det er alltid deilig å få varmen i koia etter man har jobbet litt ekstra for det. Dagen etter vandret vi ned til Innbygda (Trysil). Her var det for det meste grusveier og tilslutt asfalt. Men dagen ble slett i kjedelig selvom vi gikk på grus. På veien så vi to bjørne-ruker og bjørnespor rundt maurtuer. Vel fremme i Trysil bodde vi på Villa sole som sponset med overnattig (reklame). Ikke nok med det, jeg fikk også spist et stykke napoleonskake. Dette er min favoritt kake! Føler meg noen dager som en pensjonist, som sverger til napoleonskake og kamferdrops.

Her hadde vi hviledag og hentet nytt depot for veien videre. Ingenting slår en varm dusj og god mat når man har vært lenge ute på tur. Etter hvile og restitusjon trasket vi videre til Søre Osen, i håp om å se bjørn eller flere spor. Dessverre oppdaget vi ikke særlig mye på denne strekningen. 

Oppdatering fra Søre Osen-Svullrya kommer når etappen er over!

- Mari Cathrine

For tre dager siden bikket innsamlingen 100.000 kroner, noe som er helt fantastisk! I den forbindelse skulle jeg gjennomføre nok en utfordring for å feire delmålet. Planen var opprinnelig å klippe 25 cm av håret for å donere dette til kreftsaken. Det jeg ikke visste på forhånd var at man ikke kan donere hår som er farget, dermed måtte jeg endre på planen.

Parallelt med at jeg skulle gjennomføre en utfordring hadde jeg akkurat kommet Geilo. Dagen før gikk jeg en dagsetappe med Stine (hu som kaller seg stineogmalamutene) fra Finse til Fagerheim, der vi valgte å pause turen på grunn av hissig høstvær. Derfor sov vi noen dager hos Stine og avventet været før vi skulle begi oss over Hardangervidda. Da ble det et perfekt tidspunkt for å finne på noe gøy. Jeg kom i kontakt med noen i luftsport-miljøet i Hallingdal. Kort stund etterpå stod jeg på toppen av et lite fjell med en erfaren mann som hadde flydd paraglider siden før jeg ble født.

Det er vanskelig å beskrive følelsen av å fly paraglider. Det var en «ut-av-meg-sjæl-opplevelse». Mye adrenalin blandet med litt nervøsitet. Likevel føltes det behagelig og trygt, på tross av at livet bare hang i tynn tråd😅

Video kan du se her:

https://www.instagram.com/reel/CyG8Ab4qYRW/?igshid=MzRlODBiNWFlZA==

Etter tandem-flyvingen pakket jeg og Stine sekkene for å legge ut på tur, videre Iver Hardangervidda. Været var meldt helt greit, med både litt regn og oppholdsvær. Det føltes fint å ha selskap på tur, det var en stund siden. Vi kom oss frem til første sjekkpunkt. Flaks for oss, hadde vi dekning der vi lå (ikke ofte jeg er så glad for dekning). Vi dobbeltsjekket værmeldingen og tok skjermbilder av disse for å få oversikt over den kommende uka.

Værmeldingen var snudd på hodet over natten. Nå skulle det regne store mengder de neste to dagene. Regnet skulle legge seg som is og slå om til snø med -10 grader. Fare for 20-40 centimeter snø på én dag. Langtidsvarselet viste kuldegrader resten av uka. Snøen kom til å bli liggende med is på stien under løssnøen. Fare for is i elvene, som gjorde elvekrysninger skummelt. Vi ringte fem personer med god erfaring fra høyfjellet. Samtlige konkluderte med at det var lurt å snu. Vi var enige. Med litt tungt hjerte valgte vi å snu.

Utdrag fra værmeldingen

Jeg går ikke Norge på langs for enhver pris. For meg handler det om å gå Norge på langs på en forsvarlig måte for både kropp og helse, og gjennomføre turen på en god måte for meg. Været og naturen kan være brutal, dette har jeg stor respekt for. Særlig den første vinter-kulda. Nå må jeg revurdere ruta videre over fjellene og finne nye løsninger. Jeg vil helst gå til fots og ikke sette meg på en sykkel. Vi får se hva løsningen blir😊

Tusen takk til Sølve Weum (piloten min) og Thomas Lone for hjelp, og Stine Mikalsen for skyss, foto og moralsk støtte😊 Dette kommer jeg garantert aldri til å glemme!

Mari Cathrine

Først vil jeg benytte anledningen til å takke Sport1 Narvik med hjelp av sykkel. Det har vært helt avgjørende for at turen kunne gjennomføres på en alternativ måte.

Planen var kun å gå til fots gjennom hele Norge. Men realiteten slo inn da jeg plutselig fikk kraftige endometriose-smerter. Det var noe jeg visste kunne skje. Som nyoperert endometriose-pasient er tilværelsen dessverre slik for de fleste. Dermed ble jeg nødt til å aksepeterer endringene og omstille meg fra å gå til fots til å sykle de lengste etappene gjennom Nordland og Trøndelag.

Jeg har rukket å plukke over 5 kilo kantareller i Trøndelag, vært på Huset Aukrust med Flåklypa utstilling i Alvdal og gått Knutshø i Jotunheimen. Med andre ord, har kost meg mellom tråkkingen også!

Trøndelag bjudar på

Gode barndomsminner

Knutshø (1517 moh) i sol og tidvis regn

Jeg har vært heldig og møtt utrolig mange flotte mennesker helt fra jeg startet å sykle i Narvik, til jeg tilslutt nå endte opp på Beitostølen, der jeg skal levere sykkelen hos Sport1. Lofoten, Bodø, Helgelandskysten, Røros, Folldal, Dovre, Otta og Jotunheimen. Fantastisk natur og stort sett mye fint vær. Har dog hatt mye motvind, mange av dagene. Men likevel har det gått fint. Nå som jeg har syklet lange strekker, har jeg tatt igjen mye tid. Det betyr ikke at jeg gir meg særlig før enn planlagt. Det betyr bare at jeg har bedre tid på å komme meg sørover. Tiden skal jeg benytte til å traske gjennom Skarvheimen, Hardangervidda og Setersdalheiene med fiskeutstyr.

Så er det slik at snøen kan komme, når som helst i disse dager. Mye eller lite, det kan vi ikke spå. Men sørover er det mange muligheter for hytte-overnattinger på selvbetjente hytter, som kan være en god løsning hvis været slår om. Akkurat det tar jeg som det kommer😊

Jeg er uansett veldig fornøyd og takknemlig for at jeg kan fortsette eventyret. Det er et privilegium at jeg har helse god nok for å fortsette, og kunne ta meg god tid fremover. Bedre blir det ikke, i mine øyne. Nå venter det perioder uten dekning, og det gleder jeg meg faktisk veldig til. På gjensyn🤠

Den nye tilværelsen på hjul er fin😊 Jeg har nå syklet i 10 dager fra Narvik, via Lofoten, Bodø og befinner meg nå midt på Helgelandskysten. Formen min er bedre, endometriose-smertene har roet seg selvom jeg noen dager har litt moderate/medium smerter. Man er dessverre ikke helt friskmeldt selvom man blir operert for endometriose. 

Planen er å bruke ca en uke til Trondheim. Jeg lager nå en plan for hvor jeg skal starte opp igjen med å vandre, det blir et sted i de Trondheim-traktene. Derfra er det noe kortere mellom depotene, så det vil bli litt bedre for meg å bære sekk og bære med meg mat. Tror og håper det går fint å starte opp igjen med å gå derfra. 

Livet på hjul er annerledes, her er man ikke ensom på langt nær som på fjellet (på godt og vondt). Men jeg har møtt utrolig mange fine mennesker og hatt gode samtaler jeg tar med meg videre. Jeg er så takknemlig for at eventyret kan fortsette selvom jeg måtte endre helt på planen fra å gå til å sykle. Selv har jeg aldri syklet med bagasje før, så dette er en helt ny opplevelse!

Tusen takk til Sport1 Narvik for lån av sykkel

Mari

Jeg er snart i Narvik! Her blir det endringer i planene. Men først, la meg oppsummere de to siste ukene.

Fra Masi og gjennom Reisadalen gikk jeg igjen alene etter å ha hatt besøk. Det var fint å kjenne på ensomheten, selvom det til tider er krevende også. Ble "angrepet" nesten hver dag en fjelljo (fugl) som passet på ungene sine, det var en morsom og interessant opplevelse. ikke lett å vite hvor reiret ligger plassert i terrenget, så her var det bare å gjette seg frem. Reisadalen var ekstremt frodig og vakker, og bød samtidig på mer krevende stier, særlig med storsekken på ryggen. Men det gikk helt fint! Her møtte jeg folk for første gang etter en uke alene på fjellet. Flr jeg gikk videre fra Reisadalen hentet jeg ut et depot med mat og hadde en hviledag. 

Derfra bare det opp på fjellet i 1000 høydemeter motbakke, opp til Somashytta (som ligger på grensa mellom Norge og Finland). Herfra fulgte jeg Nordkalottruta til Kilpisjarvi, der planen var å følge ruta videre til Treriksrøysa (grensa mellom Norge, Finland og Sverige) men så langt kom jeg ikke.

Turen mellom Norge til Finland og Kilpis ble ekstremt krevende da jeg bar på mye mat. Samtidig som jeg gikk motbakker og sleit fikk jeg store smerter i underlivet (endometriose-lignende smerter). Jeg kjempet meg frem til sjekkpunkt med mye tårer og mange små pauser. Vel fremme følte jeg at jeg trengte en ekstra pause. Så to hviledager ble til tre. Smertene ga seg ikke og plutselig fikk jeg mensen. For de som ikke kjenner til endometriose, så skaper mensen de verste smertene for mange. Med det ble jeg liggende i smerter og restitusjonen tok lenger tid.

Turen over fjellet som ventet meg på 9 dager, var ikke realistisk eller forsvarlig å prøve seg på. Med det kunne jeg risikere å måtte avbryte hele turen. Jeg var allerede i kjelleren energimessig og smertemessig. 

MEN, jeg gir meg jo ikke selvom jeg møter motvind og motbakker. Alternativ måte å komme seg til Narvik ble haik, gå, lokalbuss, gå og tog. Nå er jeg snart i Narvik! Og derfra blir det... SYKKEL! Grunnen til det er at de to etappene som venter over fjellet er på 14-17 dager estimert tid. Det er for mye mat å bære og ikke realistisk for en kropp med nå moderate smerter. Derfor blir det sykkel isteden, men det blir også et lite eventyr. Veien blir til mens man går, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen😊

Klem fra Marimor

I dag går turen videre fra Masi etter noen hviledager i Alta, på Holmen Husky Lodge. Snart ferdig med Finnmark fylke og inn i Nordreisa og Nordland. Tiden flyr og jeg glemmer fort å oppdatere her inne på Spelis underveis (skjerpings..). Jeg har gjennomført noen av utfordringene i innsamlingen men har fortsatt noen igjen! Dette tar jeg fortløpende fremover😊 

Formen er ganske bra, jeg har hatt et par dager med vondt i underlivet. Utenom det har det gått fint å bære tung sekk til tross for at jeg har en nyoperert kropp. Jeg er positivt overrasket over at kroppen samarbeider såpass godt! Dette ser lovende ut til veien videre.

Reportasje i Altaposten om turen og innsamlingen☺️ Har også snakket med NRK P1 Buskerud live på radio. Lokal media er den perfekte måten å nå ut til flere mennesker på og spre budskapet om endometriose og innsamlingen, så dette er gøy!

Spenner på meg sekken nå og går videre, skal ikke bli for lenge til neste oppdatering nå⛰️ Mari Cathrine

Startskuddet gikk på fredag, etter et besøk i Honningsvåg og Radio Nordkapp!☺️

Nå har jeg vandret noen dager inn i turen og har gjennomført en av mange utfordringer. Det ble LIVE sending i går på Instagram, det ble et naturlig førstevalg fordi jeg hadde dekning i går på en campingplass. I ukene fremover legger jeg ut videoer fra de andre utfordringene jeg allerede har nådd, og fra de delmålene jeg kommer til å nå etterhvert (Les mer om utfordringene jeg skal gjennomføre lengst ned inteksten på Spleis).

Selv om det bare er 3 måneder siden jeg selv ble operert for endometriose, spiller kroppen overraskende godt på lag med meg sålangt😍 Det gjør meg skikkelig glad og beroliget, og håper at formen vil holde seg slik fremover. Jeg er helt avhengig av kroppen for å gå en så langt tur. 

Hittil har jeg møtt flere lokale folk og snakket om både tur og endometriose. Å snakke med lokale mennesker er en fantastisk måte å spre budskapet på og fortelle om innsamlingen.

Snart bærer det mot Stabbursdalen og Finnmarksvidda, noe jeg gleder meg skikkelig til. Kanskje blir det ørret til middag også? Det vil tiden vise🐟

Postkort fra nord

Nå er det to uker til avreise og jeg pakker som bare det😊 Neste uke blir det pakking av depoter og siste planlegging av rute. Ruta legges inn i garmin gpsen som er en trygghet å ha i tillegg til kart og kompass. Nå begynner det å gå opp for meg at jeg snart skal på langtur🥹 

Tusen takk til alle dere som har støttet Spleisen, og som heier på meg og sender meg meldinger. Dere er bare helt fantastiske! Gleder meg til fortsettelsen og ikke minst til å starte med gjennomføring av utfordringene, som er listet opp i teksten på Spleis. Dette blir helt rått🤩 God kveld!

Klem Mari Cathrine / Tur med Mari

Etter 12 timer har det kommet inn 16 donasjoner, og det er helt rått🤩 En pang-start med andre ord. Og jeg har allerede to utfordringer jeg skal gjennomføre, gøy😃 De neste 3 ukene går til planlegging, pakking og forberedelser før jeg legger ut på, noe som i mine øyne blir, tidenes tur!

Tusen takk til dere som har gitt og gir penger til denne innsamlingen, det betyr utrolig mye for meg og enda mer for Endometrioseforeningen som kan bruke midlene. Foreningen hjelper både alle de 500.000 menneskene som har endometriose og adenomyose, men hjelper også samfunnet vårt. Det er kostbart når helsetilbudene er så svake, det er lange helsekøer og det er store mørketall med mange kvinner som går rundt og ikke vet hva smertene deres er. Regjeringen nedprioriterer dessverre kvinnehelse, selvom det er et folkehelseproblem. Sykdommene påvirker hele samfunnet vårt og det påvirker enhver familie, husstand og pårørende til kvinner med endo/adeno i tillegg til kvinnene selv som lever et helt liv med smerter og plager. Dermed koster det samfunnet vårt milliarder av kroner hvert eneste år.