Oppdatering fra ekspedisjonen: Dag 62 – Cirka halvveis gjennom Patagonia!
Ekspedisjonen er nå godt i gang, og jeg har passert et viktig milepæl. Jeg er på dag 62 og har tilbakelagt omtrent 1100 kilometer til fots gjennom noen av de mest spektakulære, men også mest krevende landskapene i Patagonia. Jeg har nådd depot 7 av 13 og begynner å kjenne på at jeg nærmer meg Atlanterhavet – men det er fortsatt langt igjen.
Denne reisen har gitt meg utallige fantastiske opplevelser. Jeg har gått gjennom storslått natur, møtt dyrelivet på nært hold og kjent på den unike gleden av å være alene i villmarken. Men det har også vært beinhardt. Været har vært brutalt, med iskalde netter og vinder opp mot 23-25 m/s som river i teltet og gjør hvert skritt tyngre. Noen dager har det vært vanskelig å finne steder å slå leir, og det er i disse øyeblikkene jeg virkelig blir testet – både fysisk og mentalt.
Likevel setter jeg en fot foran den andre, dag etter dag. Ikke fordi det er lett, men fordi det er verdt det. Jeg vil vise at selv når noe føles umulig, er det mulig. Det er det samme med livet og mental helse. Noen dager føles alt overveldende, som om stormen aldri vil gi seg. Men selv i de tyngste stundene finnes det alltid en vei videre. Kanskje ser vi den ikke med én gang, men med små skritt, tålmodighet og støtte fra andre kan vi komme oss gjennom det som føles uoverkommelig.
Jeg håper at denne reisen kan være en inspirasjon – en påminnelse om at vi er sterkere enn vi tror, og at selv de mørkeste dagene en dag vil ligge bak oss. Når vinden uler som verst, minner jeg meg selv på hvorfor jeg gjør dette: for å vise at vi alle kan klare mer enn vi tror, og for å sette søkelys på viktigheten av mental helse.
Tusen takk til alle som støtter og heier på meg. Dere gir meg motivasjon til å fortsette, selv når vinden river og kroppen skriker etter hvile.
Tusen takk til alle som støtter og heier på meg og denne spleisen

. Dere gir meg motivasjon til å fortsette, selv når vinden river og kroppen skriker etter hvile. Men vi har fremdeles et godt stykke igjen til målet på 200 000 kroner, og jeg håper alle som har mulighet kan bidra – enten ved å gi et lite beløp eller ved å dele spleisen videre. Sammen kan vi gjøre en forskjell!